Terningkast 5: Geir Stenseth: Almenningens janusansikt

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Gyldendal Oslo 2005

DEL

Dette er en juridisk doktoravhandling med undertittelen "En sammenlignende rettslig analyse av almennings- og sameieforhold i norsk utmark". Å gi terningkast for et slikt arbeid er vanskelig for en ikke-jurist. Vi vil heller fokusere på at en rekke av eksemplene for forskjellige tiders almenningslovning og praksis er fra Vestoppland og derfor også gir oss et verdifullt bidrag til den lokalhistoriske forståelsen av almennings/utmarkssakene i området vårt.

I et bra stikkordsregister bakerst i boka finner vi således henvisning til hadelandsnavnene Gran almenning, Hadelandsalmenningen, Nordmarka, Jevnaker almenning, og Tingelstad almenning. Fra Valdresbygdene er Fillefjell, Tyin, Øystre og Vestre Slidre, Vang, Søre og Midtre Syndin og Aurdal ført opp som stikkord, og ikke minst viser stikkordregistret at det er mye stoff her fra Toten og Vardal.

Steinset setter opp en del hovedproblemstillinger. For å drøfte disse henviser han til en rekke dommer fra blant annet distriktet vårt.

For å belyse Høyesteretts syn på hva som er almenninger og hva som er sameier, tar Steinseth for eksempel utgangspunkt i en dom publisert i Norsk Retstidende i 1909. Dommen omhandler utmarkrettigheter i Øystre Slidre. I kapitlet der han drøfter hvilke eiendommer som har bruksrett og hvilke eiendommer som har grunneiendomsrett henviser han blant annet til en dom gjengitt i Norsk Rettstidende i 1904 om at eiere eller leiere av rene byggetomter i Hadelandsalmenningene ikke var bruksberettigede i almenningen.

Hvilket omfang bruks- og eiendomsretten har, er et annet spørsmål han tar opp. Igjen bruker han en sak fra Hadeland blant eksemplene. Denne gangen gjelder det et 5-måls stort bruk som i 1958 var innvilget almenningsmaterialer fra Tingelstad almenning til utbedring og tilbygg til et bolighus. I 1964 søkte bruket også om almenningsmaterialer til ny kårbygning. Det nektet almenningsstyret da en mente lovverket tilsa at så små bruk bare skulle ha almenningsmaterialer til "et standardisert boligkrav, bygget på en sosialt forsvarlig norm". Saken kom inn for rettsvesenet og et samlet Høyesterett støttet almenningsstyret i Tingelstad.

Neste steg i analysen til Steinset er å vise hvordan den rettslige stillingen for fellesbruksstrekninger har utviklet seg i to utvalgte områder, nemlig på den ene side i Toten og Vardal, på den annen side i Valdres-bygdene Aurdal og Vestre Slidre. Gjennom vel 50 sider får vi et godt bilde av den historiske utviklingen av almenninger og felleseie i disse to områdene.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags