Gamle steinrøyser

LESER HISTORIEN: I en slik sjakt kan arkeologene ta prøver som forteller om hva jorda er blitt brukt til gjennom århundrene. Her er trekullaget som markerer at skog må ha blitt brent den gang dyrkingen startet, viser feltleder Line Grindkåsa.

LESER HISTORIEN: I en slik sjakt kan arkeologene ta prøver som forteller om hva jorda er blitt brukt til gjennom århundrene. Her er trekullaget som markerer at skog må ha blitt brent den gang dyrkingen startet, viser feltleder Line Grindkåsa.

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Hvem bygget det lille huset i lia ovenfor Bollerud gård i Biri, og når ble det første kornet sådd der?

DEL

Neste år vil man trolig komme noe nærmere svaret på disse spørsmålene, for da vil prøvene som nå tas i hogstfeltet, være klare. De siste ukene har arkeologer fra Kulturhistorisk museum holdt på i feltet der det snart skal bli åker, gravet sjakter blant rydningsrøysene, tatt prøver av trekull og pollen, og til og med avdekket tuftene av et lite hus på vel 3 x 5 meter.

Hvor gammelt huset er, og alderen på rydningsrøysene, blir foreløpig bare gjetninger. Arkeolog Ingunn Holm, som tidligere har undersøkt rydningsrøyser i Vardal, deriblant på Øverby, sier at slike røyser kan være opptil 2000 år gamle, men de kan også være såpass unge som fra 1600-tallet. Huset hun og hennes kolleger har funnet tuftene etter, kan være fra så langt tilbake som middelalderen, men denne byggeskikken var i bruk helt fram til 1800-tallet. Derfor vil det være av stor interesse hvis noen i Biri kjenner til et hus som har stått i dette området, eller kanskje til og med har sett det.

Få tufter funnet

Huset har vært bygget i tre, enten som laftehus eller i en stavkonstruksjon, men det er ingen tegn til stolpehull i bakken, følgelig har man ingen trekullrester å datere. I stedet finnes rester etter en grunnmur i stein, de største steinene i ytterkanten mot dalen. Bare to andre slike funn av hustufter er gjort innen Gjøvik kommune, det ene på Hegge i Biri, det andre på Skonhovd i Skansen. Det er uvanlig å finne spor etter slike hus der det har vært korndyrking, de er som regel pløyd vekk. Hva huset har vært brukt til, blir så langt bare gjetninger. Det kan ha vært et lite bolighus, det kan ha vært ei løe, og det kan også ha vært ei matbu. Huset har ikke ildsted. Ett gjenstandsfunn er gjort, en del av et bryne, men dette er ikke til hjelp med dateringen. Steinene har ligget rett under torvlaget, nesten oppe i dagen. Å oppdage slike husrester behøver derfor ikke være så vanskelig om man har øynene med seg.

Historiebok

Sjaktene som er gravet, forteller om steinrøyser med dyrkningsjord mellom. I sjaktene har arkeologene gravet seg ned til morenelaget, steinlaget som ble avsatt for 10.000 år siden og en gang lå under tre kilometer tykk is. Sidene i sjakta er som stedets historiebok å regne. Nedover i bakken til rundt en halvmeters dybde kan arkeologene ut fra prøver finne ut hva som er blitt dyrket, om det har vært beiteland eller slåtteng, om det har vært gjødslet, og mye annet. Dette forteller pollenprøvene om. I bunnen av dyrkningslaget ligger et tydelig lag trekull. Ingunn Holm antar at de første som dyrket opp området, brente skogen. Det er rikelig med trekull igjen og lett å få ut gode prøver. Disse går til NTNU i Trondheim, og om et halvt års tid vil man kunne ha svaret på når dyrkningen ble satt i gang. Bygg og havre var det første kornslagene, hveten kom først noe senere. Feltet ligger sørvendt og høyt, og det er naturlig å tenke seg at det tidlig ble funnet velegnet for korndyrking, ikke minst på grunn av morenelaget, som gjør at vannet renner unna, men samtidig holdes jorda fuktig.

Staten dekker

Arealet som undersøkes er på 6.5 dekar. Fra Riksantikvaren er det bevilget 520.000 kroner til å dekke utgiftene med utgravingen. At gårdens eier Cato Schøtz slipper å betale, har sammenheng med en bestemmelse i kulturminneloven om at det offentlige dekker utgifter ved arkeologiske undersøkelser av mindre, private tiltak. Å dyrke opp noen få mål eller sette opp en hus, regnes som et slikt mindre tiltak. Skulle man finne en gammel spydspiss mens man graver ut en kjeller, skal det ikke koste noe å få stedet arkeologisk undersøkt. Og Ingunn Holm understreker at arkeologene kommer så fort de kan.

Undersøkelsene pågår ut denne uka. Dermed har arkeologene sikret seg det materiale de trenger, iberegnet en nøyaktig oppmåling og registrering av hustuftene. Etter det er det ingenting i vegen for at traktorer og bulldosere kan ta fatt og omgjøre hogstfeltet til åker.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags