Det er dimensjoner over modellen som fredag passerer den norske tollen og pakkes for transport til Utrecht i Nederland. En rundsløyfe med ytre mål 18 x 8 meter, en meter bred, er det norske bidraget til messa Eurospoor, som i dagene 21.-24. oktober ventes å samle mellom 35.000 og 40.000 besøkende. Modellen er i første rekke den profesjonelle modellbyggeren Styrkar Braathens verk, men i forberedelsene til messa har blant annet Sverre Ødegaard fra Eina og Ole Holberg fra Brandbu vært med og gitt en hjelpende hånd, slik de også har gjort ved tidligere anledninger.

Modellen bygges i større målestokk enn hva modelljernbanebyggere normalt bedriver. Stasjonsbygningen på Hågår, eller Hvorhen, som den kalles her, er 25 centimeter lang, og figurene som illuderer reisende er 58 millimeter høye. Dette gjør det mulig å lage modellene svært detaljerte, sier Sverre Ødegaard, som deltar i arbeidet i Jernbaneverkets lokaler i Oslo. Styrkar Braathen er selve byggeren, men Sverre utfører en del forefallende arbeid, maler figurer og ordner litt med det elektriske. For dagens modelljernbaner er blitt høyteknologiske, med dataanlegg som kunne gjøre en og annen av NSBs faste ansatte aldri så lite misunnelige. Men det er inni. Utenpå ser togene og stasjonene ut som om de stammer fra 1950-tallet, i overgangen mellom damp- og diesellokomotiv.

Stasjon og sagbruk

Modellen får sin plass blant andre modelljernbaner i en messehall som er dobbelt så stor som gamle Sjølyst,. Den har tre bygninger fra Gjøvikbanen og Valdresbanen, for i tillegg til Hågår/Hvorhen og Aurdal, som her heter Etter istad, har Styrkar Braathen laget en modell av et sagbruk i Bagn, plassert like inntil skinnegangen. Alt, enten det er tog, bygninger, eller landskap, er utført med så stor nøyaktighet og detaljrikdom at det nærmest ser helt ekte ut når man er tett innpå. Originalen til Aurdal stasjon er brent ned, men her får publikum se en gjennomskåret modell, med alt fra personer på venterommet til skrot på loftet. I tillegg til de to navngitte stasjonsbygningene finnes også en navnløs holdeplass. At navnene er skiftet ut, har med rettigheter å gjøre, ikke minst når modellen stilles ut i utlandet, men alle som har sett virkelighetens Hågår stasjon vil kjenne den igjen med en gang.

Kommersielt

I Norge er modelljernbane bare hobby, nede i Europa er det blitt stort kommersielt, sier Sverre Ødegaard, som har vært aktiv bygger i 25 år. Drar man nedover i Europa, vil det nesten alltid være en eller annen messe for modellentusiaster. Der stilles ferdige modeller ut, og dit kommer også de som forhandler deler av alle slag. Ofte er dette mann og kone-bedrifter med høy spesialisering. Den som vil bygge, vil kunne få absolutt alt som behøves, enten det er deler til lokomotiv og vogner, skinnegang som man kan legge selv, materialer til bygninger eller kroppsdeler til figurer. Dermed kan man kombinere av hjertens lyst. Noen stasjoner finnes nå som ferdige byggesett, men ellers kan man med enkel og presis redskap, der skarp kniv er vesentlig, ved siden av limtuben, konstruere sine egne stasjonsbygninger. Det behøver ikke en gang ha med jernbane å gjøre. Det finnes dem som lager modell av hytta eller helt andre ting.

Historisk område

Gjøvikbanen og Valdresbanen ligger i et område med mye historie. Norske stasjonsbygninger, spesielt de som er laget av tømmer, er arkitektonisk verdifulle og omfattes med stor interesse blant jernbane- og modellentusiaster ellers i Europa. Ikke minst tømmerbygninger av typen som står på Eina er av dem man forelsker seg i, sier Sverre Ødegaard. Han har fulgt modellen til Strykar Braathen i åtte år. Den blir stadig større, det er alltid noe som legges til. Når den kommer hjem fra Nederland, blir det sannsynligvis ny bygging.

Å ta en jernbane med tog og stasjonsbygninger med seg ut av landet krever de rette papirer, selv om alt er i liten målestokk. Ferdige skjemaer for ut- og gjeninnførsel av jernbanestasjoner finnes ikke hos tollvesenet, men en ordning skal det bli likevel. Et annet spørsmål som må avklares, er om figurer og togdeler som byggerne tar med i lomma, er å betrakte som kunst, leketøy eller maskindeler og dermed går med eller uten toll. I alle fall drar modellen av sted på lastebil, og med følger 35 modellinteresserte, men de tar fly, ikke tog. Over helga er det å skru modellen sammen igjen, og kommende torsdag blåses det klart til avgang i messehallen i Utrecht.