Forfattermøte med mening

Artikkelen er over 18 år gammel

Det ble et meningsfullt kulturmøte på folkebiblioteket på Dokka onsdag kveld. Forfatterne Liv Borge og Britt Karin Larsen ga verdifulle glimt inn i Det reisende folkets rike kultur. Kvelden ga også grunn til ettertanke i forhold til de store overgrep denne folkegruppen er blitt utsatt for.

DEL
Forfatteren Britt Karin Larsen, som har skrevet trilogien De som ser etter tegn, De usynliges by og Sangen om løpende hester forklarte hvorfor hun er blitt så oppslukt av taternes liv og historie.
– Det er så mange sider og egenskaper ved Det reisende folket jeg setter umåtelig stor pris på. De akter og ærer de eldre i familien. De har en lekenhet og en egen evne til å vise glede og følelser i totalt edru tilstand. Jeg liker også den strenge moralen deres. Utroskap skal ikke forekomme, og de har et mye strengere skille mellom jenter og gutter. Guttene passer mye bedre på jentene sine enn det bøndene gjør, sa Britt Karin Larsen.
Mange meninger
Både Larsen og Borge leste uttdrag fra sine bøker. Liv Borge, som selv er tater, har skrevet boken Solens og månens barn.
– Jeg er stolt av å være tater, og boken har jeg skrevet fordi jeg ønsker å skape større forståelse for vårt folk og vår kultur, sa Liv Borge.
Blant publikum, som nærmet seg 40 i tallet, var også flere av romani-ætt, og disse bidro til en interessant debatt om sin kultur og de fordommer de fortsatt må slåss mot. At noen kaller seg tater, mens andre bruker betegnelsen reisende, skapte debatt.
Reisende slekt
– Vær stolt av å være tater, oppfordret mange av de frammøtte.
– I min slekt har vi aldri brukt betegnelsen tater. Jeg er av reisende slekt, og vi har vårt eget språk og vår egen kultur. Det er jeg stolt av. Dere som er her i dag er middelaldrende mennesker, og vet litt om vårt folk, men si «tater» i skolegården min! Det ungdommen forbinder med ordet tater er drittsekk, kjeltring og kriminell. Unge mennesker vet ikke at vi er et eget folk og har vår egen kultur, sa 16 år gamle Johan fra Gjøvik.
Overgrep
Også de overgrepene myndighetene og Norsk misjon for hjemløse begikk mot romanifolket ble diskutert på biblioteket. Tvangssterilisering, barnekidnapping og et liv på evig flukt fra øvrigheten har vært mange tateres hverdag. Mange har mistet både sin identitet og familie som følge av myndighetenes overgrep.
– Gjennom krigen hadde vi sett i praksis hva raseforfølgelsen førte til med jødene. Men forfølgelsen mot taterne fortsatte lenge etter krigen, som om vi ingenting hadde lært, sa en av tilhørerne.
Mye å beklage
– Jeg tror folk flest i Norge skal være svært ydmyke i forhold til taterne. Alle overgrep dette folket har vært utsatt for, har makteliten i Norge vært med på helt opp til våre dager. Og selv i dag er det sterke krefter som ikke ønsker at dette skal bli kjent, sa Bjørn Bjørneng. Han mente tida forlengst er inne til at skolen, media og folk flest gir noe tilbake til et forfulgt folk.
Vår kultur
– Dere er en viktig del av vår kulturhistorie. Vær stolt av å være tater, sa Bjørneng. Kari Nordal fra Lands Museum kom inn på taternes rike husflidstradisjoner, og mente taterne har mye å bidra med i denne sammenhengen.
Etter debatten spurte vi Johan hvordan han hadde opplevd dette møtet.
– Britt Karin Larsen og Liv Borge er veldig flinke, og jeg er imponert over at ikke en eneste en av tilhørerne har kommet med negative kommentarer om oss. Jeg tror slike møter kan bidra til å øke forståelsen mellom ulike folkegrupper, sier Johan, en ung, høflig og meget reflektert representant for Det reisende folket.


Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags