Figurativt fabulerende

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Akkurat nå er billed-kunstneren Siri Bjerke i Søndre Land i sin mest vekstsprengende, produktive periode. Store lerreter med fantastiske blomster henger på veggene i atelieret i det gamle Land Tresliperi, og de får stadig følge av flere.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Det er jo snart vår! Det nye livet sprenger seg fram igjen. Det er nå jeg kan male, nå når lyset og livet vender tilbake igjen.

Alltid blomster

Figurativt fabulerende er en merkelapp kunstkritikere har satt på Siri Bjerkes malerier og skulpturer.

Det er blomstene hun alltid kretser om. Hester, kuer, fugler er også med, men alltid blomster, i de mest fantastiske former og farger.

– Det er noe med det lette, det transparente og de mange forskjellige formene. Har du ikke sett hvordan en blek erteblomst ligner på en gammel sliten kvinne? Noen ganger finner du menneskefigurer i blomstene, slik som i denne orkideen som vokser høyt oppe i trærne i Amazonas. Fra kronbladene henger det små dansende menneskefigurer - kan du ikke se det?

Lyset begynner å komme tilbake nå, og kunstneren Siri Bjerke er i full utfoldelse.

– Perioden etter jul er min mest intense jobbe-periode. Det blir som med løkblomster. På ettersommeren, høsten og førvinteren går jeg inn i en slags dødperiode. Jeg klarer ikke å male et penselstrøk. Mørketiden er en tid for å samle krefter og energi. Så - over jul - kommer denne hudløse, bleke spiren opp. Den vonde knoppen sprenger seg fram. Og så får vi se hva den utvikler seg til. Folder den seg ut og blir en vakker blomster - eller forkrøbles den og dør? Skapertrangen følger våren og lyset, slik som alt annet i naturen.

Stiller ut i Tyskland

Hun har nettopp deltatt med ett bilde på utstillingen "Ti mesterverk til debatt" på galleriet G2 i Hamburg. Nå er hun invitert på nytt med en egen utstilling på 10 bilder som har Hans Børli-sitatet: "Jeg kan ikke tie! Steinene på stien og en død fugl har bedt meg om stemme." Bildene settes inn i en filosofisk sammenheng, der det dypere, åndelige budskapet skal bæres fram. Utstillingen åpner 25. februar og skal stå til 7. mai.

– Det er forferdelig spennende samarbeid som gir ny inspirasjon og nytt løft. Det er snakk om at utstillingen skal gå videre til Frankrike og Italia, og jeg håper mine bilder blir tatt med. Jeg har reist alt for lite som billedkunstner og skulptør. Jeg håper å få anledning til det med tiden, sier Siri Bjerke.

I det gamle tresliperiet på Fall har hun fått et romslig og originalt atelier i de gamle industrilokalene. Men vinteren er kald, og det høyloftede lokalet er ikke lett å få varmet opp.

– Jeg kler meg i ull og bruker pulsvanter, så går det. Verre er det med oljefargene, de tørker ikke så lett når temperaturen er lav.

Hun maler vått i vått i oljefarger, og hadde opprinnelig som arbeidsmetode å male bildet helt ferdig når hun først hadde begynt.

– Jeg malte alltid som om det skulle være det siste bildet i mitt liv. Men med to barn har jeg etterhvert lært meg til å dele arbeidet opp i flere prosesser. Slik har jeg også fått flere lag i bildet og flere historier å fortelle. Jeg ser på mine bilder som en dagbok - det er minner og ting jeg er glad i som kommer fram i motivene. En hest, et føll, en hvit fugl som løfter seg over en rosa sky. Alt er minner fra hendelser som har betydd mye i mitt liv.

Sager i stein

Siri Bjerke er også skulptør. I steinbruddet i Skjeberg står hun i perioder og sager i stein, slår av og sliper og sliper. Hittil har det resultert i hester, kjærlighetsbenker, alvebroer og samuraienes ridedyr som er plassert blant annet i Museipraken i Karlstad, på Bærums Verk, på Fløyen og i Fjellveien i Bergen og på skoler og sykehjem både i Telemark, Borre, Rakkestad, Stavanger, Lørenskog og Oppegård.

– Jeg har fått innbydelse til 4-5 skulptur-konkurranser denne våren, men jeg tør ikke ta sjansen nå. Det er så kostbare og arbeidskrevende prosjekter at jeg må la det hvile en stund. Bare råmaterialet til hesteskultpurene mine kommer på 150.000 kroner - minst.

Å være kunstner, betyr å leve uten sikkerhetsnett. Siri Bjerke har ikke vært blant gjengangerne i de offentlige stipend-ordningene, og er avhengig av å leve av sin kunst.

– Det har vært slitsomt til tider. Men du verden så tilfredsstillende når min kunst treffer, når den får anerkjennelse i form av innkjøp. Slik som i utstillingen i Karlstad i høst i forbindelse med markeringen av unionsoppløsningen. Da kjøpte de både "Kongen" og " Prinsen" - en fantastisk glede og lettelse. Det samme gjaldt alvebroen på Bærums Verk. Nå står den der til evig tid!

I juni holder hun separatutstilling i Gjøvik. Bildene er underveis. Det foregår en intens skapelsesprosess i Land Tresliperi i disse lyse senvintermånedene.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags