Terningkast 5: EYSTEIN ELLINGSEN: Melding hjem En lærers bekjennelser

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

DAMM

DEL

Det var på tide med et forsvar og en bekjennelse fra en lærer i den norske skole. Vi har, når vi tenker etter, et inntrykk av læreren, gjerne beskrevet i litteraturen, som en ytterst beklagelig skikkelse, mest til skade for elevene. Atskillige forfattere har hånet, hengt ut, harselert med og dømt nord og ned omtrent hver bidige lærer som har våget å oppkaste seg selv til å sitte ved et kateter. Disse beskrivelsene av lærere i den norske skole har vært basert på forfatteres opplevelser fra en bedrøvelig skoletid.

I tillegg til disse litterære utgytelser som gir gjenlyd hos leseren, har vi sytekor fra avisenes spalter og sammenlikninger med topprestasjoner, for eksempel i finske skoler om hvordan lærdommen der forvaltes. Det var på tide med et forsvar for den norske lærer.

Denne modige karen, Eystein Ellingsen, ungdomsskolelærer, forteller på en ytterst sympatisk måte, lavmælt, men til ettertanke for oss lesere, hvordan han kjenner undervisningssituasjonen på kropp og sjel. Kanskje litt for tett på kommer vi ham kroppslig, men psykosomatiske reaksjoner må uvegerlig dukke opp hos lærerstanden.

Han bekjenner i sluttkapitlet at han synes han ikke har vært nok, gjort nok, utrettet nok i forhold til sine elever, men gudene skal vite at han prøvde. Det viser denne boken

Det er altså minst så jævlig, så anspent og så utfordrende som vi nok har hatt en anelse om det å komme inn døra til et klasserom der det sitter 29 ungdomsskoleelever. Eystein Ellingsen beskriver slik han opplevde det, men også i en skrekkhistorie som gjaldt en kollega, en matematikklærer med undervisningsvegring

Denne "forsvarstalen", denne boka Melding hjem, burde alle som har noe de vil si om norsk skole, være forpliktet til å lese. Etterpå skulle de bli avtvunget en uttalelse der de går inn med hva som bør forandres i norsk undervisningssystem. Likeledes skulle de tvinges til å lese en utmerket bok av den irske forfatteren Frank McCourt, Lærer'n, et nødvendig grunnlag for å komme videre i en noe uttørket norsk debatt om norsk skole. Disse to bøkene er vittige, intelligente og framtidsrettede innspill. Spesielt Ellingsen opparbeider viktig kontakt med elever, og ser hver og en som spesiell. Send eksemplarer av bøkene til Djupedal!

Kan noen fortelle Ellingsen at det heter avfinne seg med, ikke innfinne seg med, og forholdsregler, ikke forhåndsregler, om han da ikke har en mening med å skrive ordene slik?

Det er et gap mellom teori og praksis, mener Ellingsen, det er et manglende mellomledd mellom det en lærer har av utdannelse og den han/hun kommer inn i nesten i enhver undervisningstime.

Enkelte punkter kunne en liste opp ved å ha lest Eystein Ellingsens gode skildringer:

1. Lærerstudenter må på talekurs, helst med skuespillere, tidlig i studiet

2. Lærere med spesielt god formidlingsevne må oppspores og brukes i opplæring av nye lærere (denne anmelder vet om flere!)

3. De må på lederkurs, psykologikurs, fargepsykologikurs

4. Skolering i datateknologi er et absolutt krav

5. De må lære seg selv å kjenne i langt større grad

6. Skolens rektorer må evalueres på en eller annen måte, via lærerne uten at dette går ut over lojaliteten

7. Respekt, uttrykt i høflighet og et minimum av innsikt i manerer skal ligge i bunnen i enhver time

8. Opplæring for elevene i å se enhver sak fra en annens synspunkt.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags