Terningkast 5: ERLAND KIØSTERUD: Ved elvens munning

Kiøsterud

Kiøsterud

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Forlaget Oktober

DEL

Erland Kiøsterud tar i sin nye roman opp menneskelige relasjoner og essensielle tanker om hvordan livet leves. Nok en gang har han lagt deler av handlingen til hjemlige trakter i Drammensområdet. Her er han nøye med at beskrivelsene av sted og rom er klare og korrekte. Men selve stedet for handlingen er ikke det vesentlige, det er derimot hva som skjer mellom romanens to hovedpersoner.

Den unge skipsrederen Mads Bugge er femte generasjon leder av familierederiet. Han har ansvar for mange mennesker og forvalter store verdier. Hans kone Medé er datter av en egyptisk sjeik, og har følgelig en helt annen bakgrunn. Det viser seg at de etter hvert ser forskjellig på vesentlige sider av livet og kjærligheten. Deres ulike kulturelle bakgrunn fører til konflikter. Begge føler de seg ensomme og alene, og er søkende på hver sin måte. Mads investerer i moderne kunst for å gi livet nytt innhold, Medé vil klippe og glatte ut håret for å bli mer lik norske kvinner.

Fra hjemmet oppe i åsen har de utsikt mot Drammenselva og motorveibroen. Billysene i bevegelse over brua i mørket blir poetisk beskrevet av Kiøsterud en annerledes beskrivelse av trafikken som dundrer over brua hele døgnet. Bildene med elven som renner stille ut i Drammensfjorden og båtene som drar der ifra og ut i verden er et mer vanlig bilde, men passer fint inn i denne historiens tema. Disse beskrivelsene ligger som et slags bakteppe for tankene og følelsene som endrer seg hos hovedpersonene. I fortvilelse tenker Medé på å ta med seg sønnen Lille-Mads og hoppe i elven. For henne har det ingen mening å leve mer når han ikke ser henne og forstår henne. Hun relaterer sine opplevelser og følelser i et Norge med vinter og snø til hjemlandet med ørken og kameler en verden hun ikke kan vende tilbake til.

Historien drives fram ved at vi vekselvis ser den fra hennes side og hans. Mads er født til å overta ledelsen av rederiet, slik han gjorde da faren døde. Men han tumler med tanker om å selge rederiet bit for bit. Ideen om å bygge opp en moderne kunstsamling er som en flukt fra alt det andre.

Forfatteren Erland Kiøsterud er en språkets mester klar, konsis og stringent. Her er ingen overflødige ord og unødvendige fraser. For sin forrige roman, Det første arbeidet i 2005, fikk han helt fortjent Riksmålsprisen. Beskrivelsene av miljøene i Drammen og Oslo er tydelig baser på grundig forarbeid. Personkarakteristikkene også av bipersonene er meget treffende og troverdige. Dette er stilsikkert. Dessuten er det befriende at en god roman ikke behøver å være på fem hundre sider.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags