Terningkast 5: ERIK FOSNES HANSEN: Løvekvinnen (roman)

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Cappelen

DEL

Ingen tvil, Erik Fosnes Hansens demonstrerer mesterkloen igjen når han endelig etter mange års opphold er på bokmarkedet. Den genierklærte forfatteren, som gjorde brakdebut som 20-åring, er blitt voksen og ettertenksom, og for alt det vi vet grual. I alle fall er det gått åtte lange år siden han annonserte oppfølgeren av den prisbelønte og bredt anlagte Beretninger om beskyttelse.

Den kom ikke. I stedet er han nå på bokmarkedet med den særpregede og svært så annerledes romanen, Løvekvinnen. Litt overraskende, litt utenom det vi hadde ventet, men du verden så spennende og fascinerende lesning. Ikke bare får vi en gripende historie om annerledeshet, ensomhet og det å stå utenfor et fellesskap. På Fosnes Hansensk vis får vi også et dyptpløyende portrett av en tidsånd og en tidsmentalitet som trekker opp sporene fram til vår egen tid. I likhet med tidligere verker, er også Løvekvinnen et slik lysende kaleidoskop av temaer, underhandlinger og rene vitenskapelige forelesninger som gir stadig nye fargesjatteringer til selve handlingen

Bokas grunntema er sært nok. I en liten stasjonsby i provinsen (ja, det heter så i Fosnes Hansens tidsriktige språkdrakt) blir det ved begynnelsen av forrige århundre født en liten pike med tett hårvekst over hele kroppen. "Ta det bort. Det er ikke noe barn. Det er en røyskatt, for pokker", sier den sønderknuste faren som nettopp har mistet sin kone i barselseng.

Men det pelskledde lille menneskevesenet med navnet Eva vokser opp, gjemt og skjult bak gardinene i stasjonsmesterleiligheten over den travle perrongen. Gjennom hennes øyne og hennes tanker opplever vi småbyen med dens hierarki, autoritetstro og framskrittsoptimisme. Hun trekkes mot det varme fellesskapet, men har intelligens nok til å fatte at hun aldri kan bli en av dem. Luggingen, sjikaneringen og overgrepene gjør henne sterkere. Hun er spesiell, og hun vet det. Selv legekongressens kyniske vitenskapelige overgrep gjør henne sterkere, og snart vet vi ikke hvem som bruker hvem.

Det er en inngående psykologisk analyse Fosnes Hansen her gjør over temaet overgriper – offer. Men det er når han setter inn datidens omreisende raritetskabinetter med skjeggete damer, sterke menn, siamesiske tvillinger og dverger i handlingen at vi aner dybden i Eva lengsler etter fellesskap. Romanen slutter her. Blir Eva en raritet i det omreisende sirkuset? Erik Fosnes Hansen lar spørsmålet ligge ubesvart. Vi får la fantasien jobbe videre. Eller kommer det kanskje en oppfølger om en 8-10 år?

Vi vet ikke. Vi vet bare at Erik Fosnes Hansen med denne aparte historien om en løvekvinne igjen har bevist at han er blant våre aller fremste forfattere.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags