En stemme – to sjeler

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Det ble en time fylt av undring, tankespinn og musikalske eventyrreiser da Marianne Kostøl og Harry Andersen presenterte sin nye CD "Kilden" i Hoff kirke.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Det var på mange måter to separate sjeler som fant hverandre i Hoff kirke. Marianne Kostøl fikk vist hvilke kvaliteter hun har som tekstformidler, mens Harry Andersen ikke hadde noen som helst problemer med å overtale trekkspillet til å låte som en glad lerke eller som det reneste kirkeorgelet.

Konserten "Kilden" inneholdt både salmer og sanger, og det som for mange står som rene barnesanger.

Konserten starten med den ettertenksomme Milde Jesus, før Marianne Kostøl fortalte de fremmøtte om en ukjent tekst av Petter Dass som verken hun eller Harry Andersen hadde vært borti før.

Satt sammen med en folketone fra Kvæfjord ble den skjulte juvelen som ny igjen, og den melodien skulle vise seg å bli den første av mange Kostøl/Andersen-overraskelser denne kvelden. Vi kjenner Marianne Kostøl som en framifrå visesanger, men for allmenheten er hun kanskje mer kjent som underholder for barn enn som formidler av mer voksent visestoff.

Her fikk vi for alvor stifte bekjentskap med formidleren Kostøl, og ettersom hun denne gangen lot gitaren ligge, kunne hun konsentrere seg fullt og helt om det vokale.

Med stor innlevelse sang hun den fine Omkring tiggaren från Luossa med en Harry Andersen bare liggende å duve passende i bakgrunnen med trekkspillet sitt.

Harry Andersen er en luring som må vite hvordan hver flis i trekkspillet fungerer. Under den liflige Og vesle lerka, spilte han komp til Marianne Kostøls sang samtidig som han la inn smidige "lerke-lyder" med trekkspillet. En teknisk og underholdende lekkerbisken som lot til å more de fremmøtte.

Konserten bar preg av at dette var to musikere som respekterte hverandre. Ingen var på noen måte interessert i å stjele rampelyset fra den andre, noe som ofte kan føre til at et konsert blir stillestående og uengasjerende. Det var heldigvis aldri noe fare for at det skulle skje i Hoff kirke, for de to samarbeidet meget godt seg i mellom. Ved siden av den lette Og vesle lerka var den stille og nesten meditative Lei, milde ljos to av konsertens høydepunkter. Der førstnevnte lot de to musikerne få leke med hverandre, trakk Harry Andersen seg nesten helt tilbake under fremførelsen av sistnevnte. Duoen hadde også plukket frem to melodier fra sangboka. Både Den fyrste song og Det var en lørdag aften burde være kjente sanger for dem som møtte opp i musikktimene på skolen.

Konsertverjsonen av "Kilden" inneholdt stort sett salmer og sanger fra en svunnen tid, bortsett fra tittelsporet som Marianne Kostøl har skrevet.

Konserten var ved siden av det musikalske også informativ og interessant på andre måter. Begge snakket kort og innholdsrikt om de forskjellige numrene og om innspillingen av CD-en, i tillegg til at de presenterte kunstneren som har laget motivet til omslaget på plata. Wilhelm Hoff var tilstede under konserten, og fikk sin velfortjente hyllest for sitt trykk.

Marianne Kostøl og Harry Andersen samarbeidet godt denne kvelden. Det verbale var passe uformelt og vittig, i tillegg satte duoen de største skeptikerne på plass vedrørende den musikalske kvaliteten. En utpreget lytte-konsert som dette krever sin mann både som publikummer og ikke minst som utøver. Spesielt når instrumenteringen blir såpass ensidig og tekstene bærer melodiene såpass mye som det materialet på "Kilden" gjør.

Men de to gjennomførte en flott konsert i et vanskelig konsertlokale og det var ingen tvil om at de drøye 100 fremmøtte likte både det de hørte og så.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags