Terningkast 5: EIVIND EIDSLOTT OG JØRN H. MOEN: Besseggen

Besseggen

Besseggen

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Kagge forlag

DEL

Det fristet ikke så mye å si ja til oppdraget med å skrive en omtale av den nyeste boka om ett av Norges mest populære turmål. Besseggen begås av rundt 40.000 mennesker fra inn- og utland hvert eneste år. Jeg har selv gått turen minst 15 ganger fordi det er noe med å vise fram dette flotte fjellpartiet til besøk fra Danmark, Sverige, USA¿

Siste gang i flokk med en busslast japanere, i sammenhengende kø fra Memurubu til Gjendesheim. Da sa jeg: aldri mer!

Nå sier jeg: ja takk! Neste gang tar jeg turen fra overnattingsstedet Bessheim, rundt Bessvatnet og opp Besseggen da får jeg være alene i den storslåtte naturen store deler av turen. Og jeg har fått lyst til å ta turen strake vegen opp Jo Gjende-stien, helt nede fra det irrgrønne fjellvatnet Gjende til starten av eggen. En luftig og spennende tur, med bestyrer Gaute Vole fra Gjendesheim som fører.

Dette har blitt ei praktbok. Den beskriver de forskjellige turrutene man kan gå enten man er nybegynner, eller om man ønsker alternativer og mindre trafikkerte ruter. For Besseggen er for mange et fjellparti man bare skal ha gjennomført en eller annen gang i livet. Når jeg leser boka husker jeg igjen hvorfor. Det er noe helt eget med dette fjellområdet i det ville og storslåtte Jotunheimen, med selve eggen som en ilddåp. Visst er det bratt ned til knall grønne Gjende på den ene siden og til Bessvatnet på den andre siden som er knall blått. Men det er ikke farlig, så lenge man er varlig.

Naturinntrykkene fester seg for alltid. Å stå på toppen av Besseggen i strålende sol og skue så langt øyet kan se over den ene fjelltoppen etter den andre, med Gjende liggende som en fjordarm innover mot Gjendebu... Det er uslåelig, og det manifesteres i boka.

Forfatterne kjenner turen som sin egen bukselomme. Deres kjærlighet til naturen og til alle dem som lever av fjellet, er stor. Intervjuer med båtfolket, med bestyrerne av turisthyttene, med dem som står i kiosken og alle de andre som får fjellturismen til å blomstre, er respektfulle og gode. Den fascinerende fortellingen om Gjendine Slålien, som var budeie på Gjendebu og som ble 101 år, er også med. Hun inspirerte Edvard Grieg gjennom flere møter på setra til å tonesette mange av hennes gamle sanger og melodier, blant annet den kjente «Gjendines bånlåt». Språket er levende og godt, med lettleste tekster.

Boka er full av storslåtte fotografier over unik natur og fjellelskende folk. Det eneste jeg savner er noen skarpe vinterbilder og en beskrivelse av turområdet vinterstid. Og kanskje en liten debatt over denne formen for masseturisme, på godt og vondt.

En liste over hva man bør ha med i dagstursekken på sommeren er et pluss. Det er også den detaljerte beskrivelse av. En beskrivelse som bør få skeptikere som er redde for høye stup til å revurdere sitt standpunkt. Besseggen er en tur man bør ha fått med seg en gang i livet, så sant man liker å gå i fjellet. Denne boka kan være inspirasjon for mange.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags