Terningkast 5: EGIL BROX: Krigens redsler. Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945.

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Alfa Forlag Gjøvik 2006

DEL

Boka omhandler fem karer som på hver sin måte har en slags tilknytning til Raufoss. Tre av karene er født på Raufoss. To av dem, Eilert Bekkelund og Knut Romann-Aas, arbeidet under krigen på ammunisjonsfabrikken. Begge kom i tysk fangenskap, henholdsvis i Polen og på Akershus Festning, etter å ha drevet illegalt arbeid i Gjøvik-Toten området.

Den tredje intervjuede raufosskaren, Rolf Holmen, var bare fire år i 1940. Faren hans var med i illegalt arbeid på Raufoss og måtte rømme til Sverige. Tyskerne tok da mor hans til fange og plasserte henne på Grini. Den fjerde informanten er opprinnelig en drammenskar, Birger B. Rasmussen, som kom med i illegalt arbeid i den såkalte Oslogjengen og i den forbindelsen ble sendt til Raufoss for å vurdere illegale aksjoner mot den tyskstyrte Raufoss Ammunisjonsfabrik. Den siste intervjuede karen, Kaspar Gudmundseth, sunnmøring av fødsel, var alliert kommandosoldat under krigen og kom med i flere krigshandlinger på kontinentet. Han arbeidet noen år etter krigen på ammunisjonsfabrikken på Raufoss.

Boka er bygd opp rundt det en ofte kaller livsløpsintervju. Karene som er intervjuet starter med å fortelle om livet sitt før krigen, så om hendingene under krigen (som utgjør hoveddelen i boka), for så å avslutte med hva de har drevet med etter krigen. Denne framstillingsmåten setter det som hendte dem under krigen inn i et større perspektiv enn om vi bare hadde fått høre om krigshendingene. Forfatteren har latt karene få komme med egne følelser og tanker om det som skjedde. Boka utvider på den måten kunnskapen vår om det som skjedde under krigen på en helt annen måte enn om vi bare hadde fått presentert en krigshistorie bygd på mer eller mindre tidligere kjent kildemateriale om krigen. Forfatteren forteller i forordet at det iblant har vært vanskelig for informantene å ta fram igjen disse minnene, noe som er forståelig. På en annen side er slikt minnemateriale, der informantene av naturlige årsaker tar til å falle fra, viktig å få skrevet ned nå. Som lokalhistoriker må en selvsagt også sette pris på at det i lokalmiljøet blir tatt initiativ til å få til slike bøker på Vestoppland.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags