Det er 45 år siden Yankee så dagens lys

dressband: Yankee anno 1976. Fra venstre: Knut Armand Torp, Jim Jørgensen, Roar Kværnsveen, Per Odd Kværnsveen og Jens Haugsgerd.

dressband: Yankee anno 1976. Fra venstre: Knut Armand Torp, Jim Jørgensen, Roar Kværnsveen, Per Odd Kværnsveen og Jens Haugsgerd. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

I 45 år har Yankee fungert som den reneste utklekkingsanstalt for lokale supermusikere. For Per Odd Kværnsveen handler det likevel bare om levere rock'n'roll til folk i Brumunddal eller Ørsta.

Per Odd Kværnsveen (63) er pratsjuk og fargerik som de premierte fuglene sine. Det må man være når man ikke har gjort annet enn å levd av og for rocken siden 1969.

I disse dager er det nemlig 45 år siden Yankee så dagens lys på Dokka. I utgangspunktet var det en kompisgjeng med broren Roar i spissen som spilte «det som var populært på den tida», men når Per Odd kom inn i bildet og bandet tok navnet Yankee, ble det straks mer rock i sakene.

– Det var Roar og Stein Erik Hagen som fant på navnet. Egentlig skulle vi hete Yankee Clipper etter kommandomodulen til Apollo 12, men ettersom vi syntes det amerikanske var litt tøft, ble det bare Yankee, sier Per Odd som neste helg skal spille med deler av den gamle Yankee-besetningen igjen på Dokka.

– Anledningen er at det er 45 år siden vi startet og at det er 40 år siden gitaristen vår, Thor Heine Dyrud, ble drept i en bilulykke. Vi fikk aldri tatt ordentlig farvel så konserten på Dokka med syttitallsbesetningen og dagens Yankee-besetning blir en fin anledning til å hedre Thor Heine, sier Per Odd.

Selv om gitaristen kjørte privatbil da den lille Minien hans ble truffet av en lastebil, sto det ofte dårlig til med bandbilene på den tida.

– Bilene kom alltid i siste rekke. Det var om å gjøre å ha best mulig utstyr, så bilene vi fikk tak var billige og dårlige. Men etter at Alex-bussen krasjet i Lygnabakka tidlig på åttitallet og bussen til New Jordal Swingers ble tatt av et steinras, begynte vi jo å tenke, sier Kværnsveen som forteller at oppigjennom årene har Yankee slitt ut 10 bandbusser – minst.

– Det meste vi kjørte på ett år var 96.000 kilometer. Selv kjører jeg ikke bil – jeg kjører kun Harley Davidson.

I dag er Yankee mest kjent som et livat band som gjør sitt for å spre rock'n'roll-klassikere av så vel Ozzy Osbourne som The Beatles, men i starten var det, bokstavelig talt en annen dans.

– Vi spilte jo slagermusikk, det som var populært tidlig på syttitallet. Yellow river med The Christies, The letter med The Box Tops og slikt, men vi var også backingband for mange kjente artister. Treff-gjengen og Stein Ingebrigtsen spilte vi med i mange år, og så var vi backingband for et jenteband fra Trondheim som het Playmates – det var moro, gliser Per Odd og fortsetter:

– Tor Endresen, ikke minst. Han har vi spilt veldig mye med!

Som kvikke lesere nå kanskje har skjønt – Yankee er ikke redd for å spille opp til dans, men noe danseband er de ikke.

– Selv når vi hadde like dresser på syttitallet var vi likevel litt på sida av dansesjangeren. Når vi blir spurt om å spille på det man kalle dansetilstelninger i dag, er det fordi arrangørene vil ha noe annet. Det er heldigvis slutt på den tida vi måtte rigge oss opp i et hjørne i spisesalen på et høyfjellshotell, sier Per Odd.

Etter å reist land og strand rundt nesten like lenge som Rolling Stones, har han som utøvende musiker opplevd mange bølgedaler.

– Men markedet har forandret seg. Før var det ikke stuereint med rock, men nå er det flere klubber som vi ha live rockemusikk – og da ringer de oss, sier Per Odd med et smil.

Voksne lesere som var på utallige Yankee-konserter på 1970-og1980-tallet, husker helt sikkert bandets spillinger på Kroa, som utestedet som lå ved siden av Gjøvik kino, blant annet het.

– I 1974 spilte vi på Kroa fra tirsdag til søndag for fulle hus. For oss var nok Kroa den beste plassen i Gjøvik. Vi likte oss aldri på Torvetten. Det var mer en restaurang med hvite duker og rekesmørbrød og det var ikke noe for oss.

I dagens Yankee er både sønnen Ole Christian og datteren Madeleine medlemmer. Selv har han ingen planer om å trekke seg ut av livsverket.

– Jeg driver på så lenge helsa holder, som det heter – men se på dem som dominerer rocken i dag – det er jo folk som er jevngamle med meg! Bruce Springsteen, Ozzy, Kiss-kara, ramser Yankee-generalen opp.

Selv tror han årsaken til at han har greid å drive butikken alene nonstop i 45 år, er at han prøvd å leve sunt.

– Før jogget jeg veldig mye, men etter at jeg fikk en prolaps i ryggen greier jeg ikke det lenger. Men jeg går en time hver dag.

– Hvor mye har du levd rock'n'roll-myten med sex, drugs & rock'n'roll?

– Høhø ... jeg har hatt mange forhold men kun vært gift en gang.

Det er Per Odd Kværnsveen som styrer Yankee A/S. Det er han som administrerer bandet og fikser jobber. Hver helg er Yankee ute og spiller, men i år har han bevilget seg en frihelg. I oktober skal nemlig Norske Tropefuglers Landsforening ha treff i Stavanger, og der er den prisbelønte Yankee-sjefen spesialinvitert for å kaste glans over arrangementet.

– Ellers hadde jeg ikke reist. sier han.

Han tør ikke si det eksakt, men rundt 150 musikere mener Per Odd Kværnsveen har vært innom Yankee siden 1969.

Spør du en av de 150, vil de garantert legge på et minst.

For lista over dem som har vært innom Yankee, er lengre enn gitarsolen på Pink Floyds Comfortably numb.

En av dem som har bendt strenger i Yankee, er Jon Anders Narum.

– Jeg har spilt i Yankee! Det var tidlig på nittitallet, like før det begynte å skje en del rundt Nickels & Dimes, sier Narum som ikke har tall på hvor mange spillinger han har i beltet med bandet.

– Men det er mange, og det var det som var så bra med å være med Per Odd og Yankee. Jeg fikk spille fryktelig mye, og det har jeg igjen for nå. Å komme seg ut å spille på seg erfaring er gull verdt – det lærer du ikke på musikkonservatoriet, sier Jon Ander Narum som ikke får fullrost Per Odds rockeskole.

En annen som har vært til og fra Yankee i en periode over 10 år, er Jørn Kjonerud fra LoMsk og Vibrokings.

– Jeg begynte å spille med Yankee tidlig på 2000-tallet og spilte faktisk med dem så sent som i fjor, sier Kjonerud som i alle år har beundret jobben Per Odd Kværnsveen har gjort.

– Han har i alle år vært veldig flink til å snappe opp unge, sultne talenter og gitt dem muligheten. For en ung musiker er det ikke lett å få spillerutine, men der har Yankee vært en god skole i mange, mange år. Før lagde de mye egen musikk også, og ga ut en rekke plater. Hadde Yankee vært amerikanske, hadde de vært store stjerner, mener Jørn Kjonerud.

Lokale profiler som Per Strand, Jan Gisle Ytterdal, Dag Stokke, Håvar og ikke minst boligmeklerbroren Hans Christian Gjestvang har alle vært innom Yankee.

Trond Meland, som blant annet spiller med Narum, var med i det som mange kaller for storhetstida til bandet.

– Jeg kom med i 1986 og var med til 1990. Det var en reise naturligvis på godt og vondt, men mest godt, sier Meland som forteller at noe av den han husker best er tre måneders spillinger med bare to fridager og at de i 1988 en gang spilte på Go' morron Sverige, det populære frokostprogrammet der Kari Storækre var programleder.

– Som ung musiker var det lærerikt å spille i Yankee, sier Meland som likevel kanskje lærte mest av sjefen sjøl:

– Av Per Odd lærte vi rett og slett å oppføre oss. På restaurant kom du ikke fra bordet før du nærmest hadde gått inn på kjøkkenet og takket for maten. Vi ble lært opp til å være ydmyke. Selv om du var tøff på scena skulle du likevel stå med lua i hånda. Det er noe jeg aldri har glemt, sier Trond Meland.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken