Ti ekvipasjer slår leir, blant annet fire-fem «lillebrødre», et «egg», en litt sliten «Fairholme» og et hvitt pyramide knappetelt fra 20-tallet. Veterancamperne gjør det på gamlemåten. Og ennå er ikke sesongen helt over.

Interesseorganisasjonen Norsk Veteran Camping er ingen olding, den er en yngling som så campinglivets lys for to år siden og har sånn omtrent hundre medlemmer fra hele landet. Foreløpig. For det kommer stadig flere til.

- Denne måten å feriere på tok skikkelig av på begynnelsen av seksti-tallet, etter at restriksjonen på biler ble opphevet i 1959, var det vel. Før campingvognene kom brukte man telt, som det hvite der. Og vi har en campinghenger fra 1938. Vogna «Lillebror» ble satt i serieproduksjon i 1962 av flyselskapet Widerøe. Den veier ikke mer enn en varehenger, om lag 250 kilo, og kan pakkes sammen, forklarer veterancampernes «president», Helge Hjelm Nielsen fra Mjøndalen.

Han har selv en engelsk «Fairholme» med dør på begge sider - og bad - et minibad med dør som kan foldes ut og gi armslag. Kjempesmart. Vogna, som nok må restaureres en smule, har soveplass til fem, husbond Helge, hustru Merethe og tre barn..

- Inventar og utstyr er tidsriktig, for eksempel denne piknik-kofferten, kaffekjelen og primusen. Og duker, grytelapper, bestikk og lampetter. Vi farter rundt på loppemarkeder, og finner alltid noe. Det eneste vi ikke har perfeksjonert oss på er tidsriktige klær. Men det kommer, sier Merethe. Selv om tidens mote gjenspeiler 50- og 60-tallet, kommer det ikke på tale å kjøpe nytt. Niks. Det skal være gammelt.

Silje er en veteran på åtte og et halvt. Halv ni, sier far. Hun har sin egen barnefluktstol, stråveske og bøker i bokhylla inne i vogna, alt fra den gang da.

Naboen er et sort- og hvitlakkert «egg» fra 1965, med runde, blanke former. «Egget» dras rundt i verden av en like svartblank Volvo PV.

- Joda, mange av oss har også gamle biler, men det er vognene som er viktigst for oss, sier Helge. Men vi lurer nå litt på om det ikke er helheten som gjør susen. For bortover i veteranleiren øyner vi både en Ford Mustang, en Volvo Amazon og et flak av en Ford Fairlane i rødt og hvitt. Brumm, brumm... Eier av flaket og pyramideteltet er Gunnar Olsen fra Hønefoss, «Egget» og PV´n hører til hos Dag Arne Saltnes og Anne Gerd Ellingsen fra Karmøy. Og alle har de en Kurér reiseradio, som fremdeles duger som bare det. Det var den gang saker og ting ble laget for å vare, ikke for å hives på dynga etter fire-fem år. Det hender forresten også at veterancamperne tar seg en tur på fyllinga.

- Vi har funnet mye der som annet folk har hivd fra seg som søppel. Vi samler, reparerer og bruker, og det kan jo kalles formidling også, sier Helge.

Og sannelig kan det sies at veteranfolket bedriver forskning også, for når de får tak i en ny sak eller ting, undersøker de hvor den kommer fra, hvor gammel den er og sådant mer. Også ungene synes det er gøy å farte rundt på loppemarkeder på jakt etter artigheter, finurligheter og nyttigheter.

Det er første gang NVC gjester Aurdal Camping. De har sin faste leir på Blefjell Camping i Telemark, der de har sin helt egen krok av plassen og fast samling første helga i juli hvert år. De synes det er kjempefint i Aurdal også, men det er Blefjell som er stedet.

- Dersom vi skulle finne på å foreslå en annen fast campingplass, ville det bli ramaskrik, sier Merethe. For Norsk Veteran Camping er tradisjonene hellige.