Rødt vil at det i løpet av de neste 4 årene lages en helhetlig plan for hvordan Gjøvik kommune skal følge opp FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I mars i år var Norge oppe til en slags eksamen I FN. Tema var Norges oppfølging av FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge fikk stryk.

Kjersti Skarstad fra Lillehammer, som er statsviter og Norges første doktor i funksjonshemmedes menneskerettigheter, skriver i sin bok «Funksjonshemmedes menneskerettigheter» utgitt av universitetsforlaget, blant annet at:

« CRPD representerer et stort gjennombrudd for funksjonshemmedes menneskerettigheter og har av mange blitt betegnet som et paradigmeskifte for funksjonshemmedes rettsstilling. Det er tre hovedårsaker til dette. For det første er CRPD en nødvendig beskrivelse av funksjonshemmede har akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre, og at disse må beskyttes på lik linje med rettighetene til resten av befolkningen. CRPD inneholder alle menneskerettighetene – Sivile, økonomiske, sosiale og kulturelle. Som en av FNs hoved konvensjoner på menneskerettighetsfeltet gjør CRPD det uomtvistelig at funksjonshemmedes menneskerettigheter, som lenge var oversett og neglisjert, fram i lyset, og forplikter statspartene til å realisere dem.»

Vi har sett grelle eksempler på slike menneskerettighetsbrudd i Norge, som for eksempel «Tolga-saken», justismordet på Fritz Moen. I Gjøvik har vi via media for eksempel lest om ei yngre mennesker som blir instituttisjonalisert på Haugtun, på grunn av Alzheimers syndrom. Et annet viktig tema i Gjøvik er også bruk av tvang og makt i pleie og omsorgstjenesten.

Komitémedlemmet og komiteens rapportør om Norge, Monthian Buntan, roste Norge på alle mulige måter, ikke minst for velferdsstaten, men påpekte at mennesker med funksjonsnedsettelser var mer enn mottakere av velferdsgoder. Norge hang etter når det gjaldt frihet, likestilling og grunnleggende rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Buntan påpekte at norsk lovverk ikke var i samsvar med konvensjonen og at Norge heller ikke hadde inkorporert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettighetsloven.

Spørsmålet om inkorporering av CRPD i norsk lov ble besvart av delegasjonsmedlemmet fra justisdepartementet som hevdet at norsk lovverk er i samsvar med konvensjonen og at regjeringen, på nåværende tidspunkt, ikke har noen planer om å inkorporere CRPD i norsk lovverk.

Komitémedlemmet og komiteens rapportør om Norge, Monthian Buntan, var relativt lite diplomatisk i språkbruken da har responderte på Norges argumentasjon for ikke å ha inkorporert CRPD i norsk lov. Buntan hevdet han var sjokkert over Norges argumentasjon for ikke å inkorporere CRPD i norsk lov. Med god grunn stilte han spørsmål med om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne var på samme nivå som andre konvensjoner. Svaret på spørsmålet vet vi, det er nei!

Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen inngår i menneskerettighetsloven. FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter inngår i menneskerettighetsloven. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter inngår i menneskerettighetsloven. Barnekonvensjonen inngår i menneskerettighetsloven. Kvinnekonvensjonen inngår i menneskerettighetsloven.

Rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har opplagt en langt lavere status i Norge, sammenlignet med tilsvarende konvensjoner overfor folk flest eller andre minoritetsgrupper.

Samtidig behandlet Stortinget et forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven for å gi konvensjonen forrang i norsk rett. Kun Rødt, SV, og én enkeltrepresentant fra AP stemte for.

AP-representanten ga følgende begrunnelse: «[Arbeiderpartiet] har forståelse for den utålmodigheten [bruker]organisasjonene uttrykker når det gjelder manglende oppfyllelse av våre forpliktelser etter FN-konvensjonen, men mener at forpliktende politiske vedtak i konkrete saker vil gi raskere resultater.»

En av FrPs representanter hevdet det var som å slå inn åpne dører. Når man får flengende kritikk fra FN på menneskerettighetsfeltet er slike utsagn om åpne dører selvfølgelig bare tullprat. Nå må det handles. Dette handler ikke om utålmodighet, men om å oppfylle folks ubestridte menneskerettigheter. Når storting og regjeringa ikke ser sitt ansvar må vi handles lokalt.

Tilgjengelighet er en anerkjent rettighet i CRPD. Norge har forpliktet seg til å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i CRPD, herunder vurdere alle hensiktsmessige virkemidler som kan bidra til å bedre tilgjengeligheten.

Etter Likestilling og Diskriminerings Ombudets (LDO) vurderinger har ikke norske myndigheter truffet de lovgivningsmessige og administrative tiltak som er best egnet og mest hensiktsmessig for å virkeliggjøre funksjonshemmedes rettigheter med hensyn til tilgang til informasjon, varer og tjenester.

LDO anbefaler regjeringen å sørge for utarbeidelse av opplæringsmateriale og veiledere med eksempelsamlinger. De anbefaler at regjeringen sørger for at alle virksomheter får informasjon om disse og pålegg om internopplæring så raskt som mulig. Om vernet om tilgang til varer og tjenester skal være mest hensiktsmessig og ha gjennomslagskraft er det avgjørende at leverandører av varer og tjenester er best mulig forberedt.

Når regjeringa neglisjerer dette viktige arbeidet med å sikre alle rettigheter på lik linje må Gjøvik kommune gjøre jobben sjøl. Rødt mener at alle innbyggere være trygge og vernes mot all form for diskriminering, forfølgelse og hatkriminalitet. Gjøvik Rødt mener derfor at det i løpet av den kommende kommunestyreperioden må lages en helhetlig plan for hvordan kommunen skal ivareta sine forpliktelser slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne leve et liv fritt for diskriminering i tråd med menneskerettighetene.