(GD): Før helseminister Bent Høie takket for seg bestemte han at det skal bli nytt sykehus i Moelv. Men i plattformen til den nye regjeringen kom formuleringen om at de vil «sørge for at null-pluss-alternativet for Innlandet sykehus utredes fullt ut». Det forutsetter nytt sykehus i Hamar-området i stedet for nytt sykehus i Moelv.

Det skapte betydelig bekymring for Mjøssykehusets framtid. Gudbrandsdalstinget, med politikere som i hovedsak er regjeringens egne fotsoldater, frykter at regjeringen ødelegger for Mjøssykehuset.

Da Innlandspolitikerne i sykehusets politiske referansegruppe møttes i november kom det flere advarsler. Den sterkeste fra Gran-ordfører Randi Eek Thorsen som slo fast at det er Mjøssykehuset i Moelv som er vedtatt som hovedalternativ.

– Det er ikke to sidestilte alternativ. Det er umåtelig viktig at det ikke jobbes i det skjulte med andre motiver. Da rakner alt, var hennes budskap.

Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum etterlot imidlertid ingen tvil. Han slo fast at «null-pluss» skal være et reelt alternativ som kan velges i stedet for modellen med Mjøssykehuset ved Mjøsbrua. Han omtalte dette som et styringssignal fra regjeringen og noe som helseministeren skulle gi beskjed om til Helse Sør-Øst.

Nå er det vedtatt

Nå er det ikke lenger tvil om hva formuleringen betyr.

I foretaksmøtet sist mandag, med det nye styret i Helse Sør-Øst til stede, kom beskjeden i vedtaks form fra helseminister Ingvild Kjerkol:

Departementet krever i realiteten at «null-pluss» utredes som et likeverdig alternativ, akkurat slik som Sp-lederen beskrev.

Under punktet «Videreutvikling av Sykehuset Innlandet» viser foretaksmøtet til Hurdalsplattformen.

– Null-pluss-alternativet skal utredes på en tilstrekkelig og sammenlignbar måte som øvrige alternativer slik at utredningen gir grunnlag for en reell sammenstilling og evaluering av alternativene opp mot oppsatte kriterier. Foretaksmøtet ba Helse Sør-Øst RHF sørge for at «null-pluss»-alternativet for videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF utredes fullt ut, heter det i vedtaket.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet understreker at det er viktig at utredningen nettopp gjør det mulighet med en reell sammenstilling og evaluering av alternativene opp mot oppsatte kriterier.

Som mandatet

I Helse Sør-Øst bekrefter de at dette er utredninger av likeverdige alternativ.

– Det som står i protokollen fra foretaksmøtet er i tråd med mandatet for konseptfasen og vedtaket i styremøtet i Helse Sør-Øst den 28. mai. Styret viser til at det i konseptfasen skal utredes et reelt nullalternativ (null-pluss alternativ), sier kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande.

I slike prosjekter er det vanlig å utrede et null-alternativ som et referansealternativ som viser hva det innebærer å vedlikeholde og utvikle dagens bygningsmasse.

– Men det er vel kjent at dagens sykehusbygg på Hamar er i så dårlig stand at det ikke er egnet for sykehusformål. Et rent null-alternativ er derfor uaktuelt i dette prosjektet, sier Sande.

Må komme videre

Da den politiske referansegruppa i Sykehuset Innlandet var samlet i november sa administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard at det er viktig å utrede alternativene veldig grundig fordi strukturdiskusjonene har pågått siden 2003 og at det nå er viktig å komme videre.

Etter mandagens foretaksmøtet vil imidlertid ikke Andersgaard si noe.

– Det er Helse Sør-Øst som har fått oppdraget og som eier prosjektet. Det er naturlig at de svarer på dette, skriver kommunikasjonsdirektør Frank Roar Byenstuen i en e-post til GD.

Helse- og omsorgsdepartementet har satt inn fire nye medlemmer i Helse Sør-Øst-styret som skal avgjøre sykehusstrukturen i Innlandet på sitt møte i slutten av august.

Men de ansattvalgte er fortsatt de samme. En av dem er Christian Grimsgaard.

– Dette er litt uvanlig, er hans kommentar til den politiske styringen av utredningene i Innlandet.

– Det er opplagt en sterk politisk interesse for at det skal være et reelt alternativ til Mjøssykehuset i Moelv. Det foregår mange andre utredninger rundt omkring uten at vi ser en så tydelig politisk interesse for alternativene i disse, sier han.

Tilbake til 2006

Alternativene som nå utredes er til forveksling lik det som var framme tidlig på 2000-tallet. Og noen av de samme personene er fortsatt sterkt involvert. Nåværende nestleder i styret i Sykehuset Innlandet, Torbjørn Almlid, var den gang sykehusdirektør. Dagens direktør Alice Beathe Andersgaard var prosjektleder. Peder Olsen, som nå er nyoppnevnt styremedlem i Helse Sør-Øst, var styreleder.

Utredningene gikk under navnet «Prosjekt 2020». I april 2005 la sykehusledelsen fram forslag om at antall fullverdige akuttsykehus skulle reduseres. Planene var et nytt sykehus i Mjøsområdet, felles for somatikk og psykiatri. Det skulle ligge på strekningen Biri-Hamar og hadde navnet hovedsenter.

Full sykehuskamp

Det ble et spetakkel uten like. Tusenvis av mennesker gikk i fakkeltog i flere omganger og det var full sykehuskrig i valgkampen høsten 2005. Forslaget ble endret til et nytt sykehus i Hamar-regionen som erstatning for dagens sykehus og det psykiatriske sykehuset på Sanderud. Det skulle være mindre enn hovedsykehuset, men fortsatt felles for Hedmark og Oppland.

Men da styret skulle gjøre vedtaket i 2006 gikk de bort fra at et nytt sykehus ved Hamar skulle være felles for Hedmark og Oppland. Det skulle bare være et erstatningssykehus for Hamar samlokalisert med virksomheten på Sanderud.

Gjøvik og Lillehammer skulle beholde sine allsidige akuttsykehus.

Det ble aldri noe nytt sykehus til 1,8 milliarder kroner på Sanderud. Det stoppet i Helse Sør-Øst på veg inn i konseptfasen.

I løpet av de 16 årene som har passert siden den gang har direktører og styremedlemmer i Sykehuset Innlandet kommet og gått, diskusjonene om å endre en uhensiktsmessig sykehusstruktur har pågått uavbrutt og bunken av utredninger har vokst år for år. Men nå er i alle fall prosjektet kommet over i konseptfasen med valgmuligheter som godt kjent fra tidlig i dette århundre.

Dette er sykehus-utredningene

Sykehusutredningene i Innlandet blir mer detaljerte i konseptfasen. Denne foregår i to trinn der det utredes to alternativ i trinn 1. Det ene av alternativene velges som det endelige og utredes videre i trinn 2. Arbeidet skal være ferdig i løpet av 2022.

Dette skal utredes:

Alternativ med Mjøssykehuset i Moelv som allerede er vedtatt av helseministeren i 2021:

a) Mjøssykehus med en samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, lokalisert til Moelv.

b) Stort akuttsykehus med gastrokirurgi, ortopedisk kirurgi, fødetilbud og akutt indremedisin lokalisert i Lillehammer.

c) Elektivt sykehus med indremedisinsk profil, dagkirurgi og skadepoliklinikk lokalisert i Elverum sammen med en samhandlingsarena og ny luftambulansebase.

d) Akuttsykehus på Tynset med dagens virksomhetsinnhold, styrket med mer elektiv kirurgi.

e) Lokalmedisinske sentra lokalisert til Nord-Gudbrandsdal, Valdres og Hadeland.

f) Distriktspsykiatriske senter og polikliniske tjenester innen psykisk helsevern for barn og unge lokalisert til Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Tynset, Otta, Valdres og Hadeland.

Det skal som en del av trinn 1 i konseptfasen utredes om det kan legges indremedisinske akuttfunksjoner til det elektive sykehuset i Elverum for opptaksområdet som i dag har sykehuset i Elverum som sitt lokalsykehus.

«Null-pluss» - alternativet, basert på dagen struktur:

a) Videreføring av sykehusene i Lillehammer og Gjøvik som store akuttsykehus.

b) Erstatningssykehus for sykehuset i Hamar med en hensiktsmessige funksjonsfordeling med sykehuset i Elverum.

c) Akuttsykehus på Tynset med dagens virksomhetsinnhold, styrket med mer elektiv kirurgi.

d) Lokalmedisinske sentra lokalisert til Nord-Gudbrandsdalen og Valdres, samt polikliniske tilbud på Hadeland.

e) Distriktspsykiatriske sentra og polikliniske tjenester innen psykisk helsevern for barn og unge lokalisert til Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Tynset, Otta, Valdres og Hadeland.

f) Styringsgruppen vurderer eventuelle tilpasninger som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle et faglig forsvarlig tilbud, etter innspill fra Sykehuset Innlandet HF.

Tidsplanen

- Styringsgruppen for konseptfasen skal velge endelig alternativ og legge fram sitt forslag 8. august.

- Styret i Helse Sør-Øst skal gjøre endelig vedtak i slutten av august. Umiddelbart etterpå skal de også velge tomt.

- Rapporten fra konseptfasen med valg av endelig alternativ skal være grunnlaget for å søke lån til sykehusutbyggingen.

- Etter planen skal Regjeringen og Stortinget ta stilling til dette høsten 2023 ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024.

- Planen er at et nytt sykehus står klart før 2030.