Gå til sidens hovedinnhold

Kraftforbruket må prioriteres

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har levert en helhetlig energimelding, som analyserer olje-, gass- og fornybarsektoren samlet. Dette viktig og riktig, for disse næringene blir tettere og tettere integrert. Havvind skal etableres i Nordsjøen, og vår leverandørindustri kan være gode bidragsytere til en global havvindnæring. Samtidig skal sokkelen elektrifiseres, noe som krever mye av det nasjonale kraftnettet. Derfor mener vi energimeldingen «Energi til arbeid», som ble levert til Stortinget i juni, må følges opp med en analyse av hvordan kraftforbruket skal prioriteres framover.

Som en organisasjon for kraftproduserende fylker over hele landet er Kraftfylka er opptatt av at hele Norge må tas i bruk, og at verdiskaping fra kraftproduksjon ikke bare skal tilfalle de som bor i områder med mye kraftforbruk. Elektriske ferger, busser, biler og ny grønn industri gjør at Norge blir grønnere, men det øker også presset på kraftsystemet. NVE har kartlagt at fremtidens kraftbehov kan bli så stort som 23 TWh innen 2040. Dette er et årlig forbruk på nivå med store deler av Østlandet. Det er derfor nødvendig med en prioritering av de mest nødvendige elektrifiseringstiltakene, og disse må fordeles over hele landet.

Utfordringene med tilgangen på kraft illustreres godt i Vestland fylke. Slik situasjonen er nå vil det ikke være mer tilgjengelig kraft i de ytre delene av Vestland til nye aktører som ønsker å koble seg på de neste årene. Det var uttrykt ønsker om 700 MW tilkobling til ny industriell virksomhet i Bergensområdet høsten 2019. Av disse fikk 600 MW avslag. Dette er ikke unikt for Vestland, også andre områder har stort behov for tilgang på kraft.

En av de største tiltakene som påvirker framtidig kraftflyt er den planlagte elektrifiseringen av sokkelen, som kan gi en stor besparelse i Norges klimagassutslipp. Samtidig vil tiltaket kreve en stor mengde elektrisitet, hvor mesteparten må hentes fra kraftsystemet på land. Dette kan i sin tur gå utover muligheter for annen landbasert grønn industri, som hydrogen- og ammoniakkproduksjon, samt batterifabrikker og datasentre. Det viser at det er behov for mer kraftproduksjon, bedre nettforbindelser og en prioritering av ulike typer kraftforbruk. Dette blir en stor jobb for det neste Storting, når de skal følge opp energimeldingen «Energi til arbeid».

Strømnettet er ikke tilstrekkelig dimensjonert for å løse alle utfordringene med et økende kraftforbruk. Analyser fra NVE tilsier at den planlagte elektrifiseringen av samfunnet vil koste 9-16 milliarder kroner i ekstra nettkostnader. Da kommer spørsmålet om kostnadsfordeling mellom kundene i nettet raskt til overflaten. Det er svært viktig at de områdene som må stå for økt kraftproduksjon og tilhørende nettutbygging for å frakte den ut, ikke blir sittende med hele regningen. Nettleien for vanlige kunder bør derfor utjevnes på landsbasis. I tillegg bør tariffen som kraftprodusentene betaler for å mate strøm inn på nettet ligge igjen i regionen kraftproduksjonen skjer. I dag fordeles disse pengene til hele landet gjennom Statnett.

Det bør også være mulig å forsere enkelte strømnettforbindelser, der dette er sett på som nødvendig for industriutviklingen. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere konsesjonsprosessen for strømnettforbindelser, med siktemål om en raskere avklaring av behov for nettutbygging. Dette støtter vi, og mener det bør skje i tråd med fylkeskommuners og kommuners næringsplaner for ny industrietablering. På den måten kan vi få et godt forankret grønt industrieventyr i Norge.

Kraftfylka er en interesseorganisasjon for fylkeskommunene Innlandet, Troms og Finnmark, Nordland, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark. (red. anm)

Kommentarer til denne saken