Gå til sidens hovedinnhold

Korona-TV

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag 12. mars 2020 er en merkedag i norsk politikk og samfunnsliv. Den dagen innfører Folkehelseinstituttet sine dagsrapporter med oversikt over alle nye koronasmittede inkludert en oppdateringen om den nordiske globale utviklingen. Denne dagen markerer også endringen hos Erna Solberg. Fra nå av snakker hun om den aktive, omsorgsfulle staten. Dette er nytt.

Men torsdag 12. mars er også interessant med tanke på mediedekningen. Fra og med 12. mars og frem til torsdag 26. mars har NRK, inkludert Dagsnytt 18, Nyhetsmorgen, Dagsrevyen og Debatten, sendt i hovedsak nærmere 200 timer med direkte-TV om pandemien, ifølge analysesjef Kristian Tolonen i NRKs analyseavdeling.

Medietilsynet har undersøkt befolkningens tillit til mediene fire ganger det siste året. Medietilsynets undersøkelse som ble lagt fram tirsdag 24. mars 2020 for perioden mars 2019 til mars 2020, viser ifølge journalisten.no at 83 prosent av befolkningen stoler på NRK 1s nyheter. For TV2 er tallene i samme periode 70 prosent.

– Tallene kan indikere at nasjonale tv-kanaler oppleves viktigere under en krise som den vi opplever nå, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ifølge en pressemelding fra tilsynet. Sagt på en annen måte: De klassiske mediene og ikke minst institusjonen NRK som ble etablert i 1933 som et radioselskap, har en unik posisjon hos mange av oss. Men koronautbruddet i Norge markerer ikke bare en annerledes nyhetsprioritering hos NRK. I sin bestrebelse etter å knytte til seg unge og lojale mediekonsumenter, er NRKs Dagsrevyen over år tømt for vesentlig innhold. Dette må ses i sammenheng med at de ikke-kommersielle allmennkringkasterne både i Sverige og Danmark og blant annet i Storbritannia, er presset av markedsliberale politikere som ønsker å svekke dette medietilbudet. Dagsrevyen er i mine øyne blitt overfladisk og uinteressant ikke minst fordi journalistene i redaksjonen er unnvikende overfor våre sentrale politikere og lar dem fremføre sine budskap uten kritiske oppfølgingsspørsmål.

Frem til 12. mars 2020 har dette vært så alvorlig at det nærmer seg et demokratisk problem. Slik jeg har sett endringen, består den nå i at NRKs journalister i sin dekning av pandemien stiller engasjerte, konkrete og relevante spørsmål. Og politikerne svarer direkte, konkret uten å ty til lettvint retorikk. Dagsrevyens journalistikk og innhold er altså endret. Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi NRK som nevnt er den kanalen vi stoler mest på. NRKs journalistiske praksis er viktig for at vi skal vite og ikke minst forstå sammenhengen i hendelsene. Et annet interessant trekk er reaksjonene på den massive mediedekningen av pandemien, ikke bare hos NRK. Befolkningen får råd om å beskytte seg mot den omfattende koronadekningen for å beskytte sin mentale helse. Opinionen er iferd med å trekke den lærdommen at nyheter skaper engstelse.

Professor i psykisk helsearbeid ved Nord universitet, Ottar Bjerkeset, sier ifølge nrk.no 25.3. 2020 at «vi trenger avbrekk for å få tankene bort fra noe annet enn koronakrisen som har endret hverdagen til alle – over hele verden». Han bekrefter at de som er bekymret og tenker mye vil ha en tendens til å overtenke. For den gruppa er det veldig viktig å ta pause fra media. Jo mer vi tenker på det og jo mer vi følger med på nyhetene, jo mer skremmende blir det for oss, forklarer psykiateren.

Filosofiprofessoren Einar Øverenget skriver i ytringen sin hos nkr.no 30. mars 2020 om hvordan lovgrunnlaget og tenkningen er endret dramatisk etter pandemiutbruddet. Han har også et viktig poeng når han i fortsettelsen av resonnement sitt skriver at (…) «umerkelig begynner et litt annet samfunn å ta form».

Jeg vil hevde at dette blant annet skyldes at journalister arbeider på en annerledes måte enn frem til 12. mars 2020. Med bakgrunn i den tilliten vi har til ikke minst NRK, er det viktig at journalistikken i de nasjonale mediene ikke bare har inntatt en ny, offensiv posisjon. Slik sett er journalistikken vesentlig for den resosialiseringen vi gjennomlever nå, den revitaliserte bevisstheten om fellesskapets betydning. Slik Erna Solberg – og Dagsrevyen – markerte 12. mars 2020.

Kommentarer til denne saken