Korona – nye tanker om og i distriktene?

Vil koronaen endre tanker og atferd omkring hvor vi lever og bor?

Vil koronaen endre tanker og atferd omkring hvor vi lever og bor? Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Koronakrisen – pandemien i seg selv og norske og internasjonale tiltak mot sykdommen – har i høyeste grad interessante distriktsmessige aspekter. Ett er hvordan næringslivet i distriktene versus sentrale strøk påvirkes – noe annet er hvordan atferd og tankesett påvirker og vil kunne påvirkes av pandemien. Ikke minst sett i lys av erkjennelsen av at det vil komme nye pandemier.

Av naturlige grunner er smitten i seg selv høyere i byene, og smittefaren øker åpenbart med befolkningstetthet. Kan dette føre til at flere ønsker å bo i distriktene? Da de mest inngripende tiltakene ble innført i Norge i midten av mars, reiste mange til hyttene sine før dette ble stanset. Som følge av det midlertidige hytteforbudet – vil noen ønske å melde flytting til kommunen de i dag har fritidsbolig, og i stedet definere sin bolig i byen som fritidsbolig? At mange arbeidsplasser de siste måneder har etablert gode rutiner for hjemmekontor kan også gjøre det enklere å jobbe i byen fra hytta. Med noe bedre planlegging, kan landets 500.000 hytter beliggende i distriktet være en styrke i beredskapen?

Flere av områdene i verden som har opplevd høye dødstall, som Italia og Sverige, har fått smitten inni institusjoner med syke eldre personer. Der har viruset drept mange. Isolert sett vil smittefaren øke med størrelsen på slike institusjoner. Vil dette øke fokuset på behov for å beholde flere mindre sykehus?

Handelshindringene aktualiserer spørsmålet om selvforsyning og beredskap, blant annet knyttet til produksjon av basismedisiner og utstyr til sykehusene. Mange land vil trolig forsøke å bygge opp et større reservelager blant annet av smittevernutstyr. Samtidig kan naboland, for eksempel Norge, Sverige og Finland, samarbeide om å ha produksjonskjeder for essensielt utstyr og viktige medisiner for øyeblikkelig iverksetting når det trengs. Slik vil hvert land være tryggere på tilførselen av de eksistensielle varene i en krise.

Det er også rimelig å anta at det lages klare beredskapsplaner for hvordan intensivkapasiteten på sykehusene skal kunne økes raskt, herunder også produksjon av respiratorer. Dette er antakelig utfordrende i praksis. Kan det være en mulighet at industribedrifter tegner kontrakter med sykehus om å ha produksjonslinjer klare, som kan settes i verk på kort varsel?

Kanskje produksjonsbedrifter vil resonnere på samme måte, og ha større lagre av innsatsvarer til produksjonen klare?

Vi kan og skal ikke forkaste verken politikk eller perspektiver fra før koronaens tid. Men evalueringene i etterkant av pandemien vil synliggjøre utfordringer – og muligheter – som bør gi grunnlag for ny politikk slik at vi står bedre rustet neste gang en pandemi herjer verden!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken