Helt siden Bondevik-1 regjeringen innførte kontantstøtten i 1998 har den vært omdiskutert. Opprinnelig gjaldt ordningen barn i alderen 1–3 år. Senere ble den endret til å gjelde opp til 2 år. Den gang var det ikke full barnehagedekning og permisjonsordningene var ikke så gode som i dag. Dette bidro til å gjøre kontantstøtten til en kjærkommen ordning for barnefamilier. Men enda viktigere var det at ordningen bidro til å gi familiene valgfrihet.

Motstanderne av ordningen hevder at alle barn bør starte i barnehage når de er 1 år gamle. Dette er sett på som det normale og anbefalte valget. Samfunnet skal ikke premiere folk som velger galt, har det vært hevdet. Det er særlig partiene på venstresiden som har kjempet mot denne velferdsordningen opp gjennom årene.

Også Venstre har siden 2014 programfestet at de ønsker å fjerne ordningen, og nå har også et flertall på Høyres landsmøte (184 mot 145) landet på samme standpunkt. Det siste er mer overraskende. Høyre er jo vanligvis for valgfrihet og en ivrig forsvarer av individets rett til å gjøre egne valg. Men det er bomskudd når OAs leder 18. mai hevder at «det er kristenkonservative kretser i Høyre som har kjempet for ordningen, som nok reagerer kraftig». Høyre kan sikkert svare for seg selv, men vi tror ikke mindretallet på 145 som ønsker å beholde kontantstøtten, kjenner seg igjen her. Til mindretallet hører både Statsministeren og Stortingspresidenten, og sentrale politikere som Henrik Asheim og Linda Hofstad Helleland.

Kontantstøtten handler verken om å være kristen eller konservativ eller kristenkonservativ. For KrF er det et viktig prinsipp at foreldrene er de som er best egnet til å ta gode valg for sine barn. Vi tror at foreldrene vet best. Ikke alle 1 åringer er klare for barnehagestart. At noen foreldre ønsker å vente til barnet er 16 eller 20 eller 24 måneder, synes vi skal respekteres og ikke bli sett på som å velge feil. Denne valgfriheten ønsker vi at familiene skal beholde, og her er kontantstøtten et viktig bidrag også i 2021.