Kommunevalg med framtidig dårligere økonomi?

Av
DEL

MeningerI mai skrev Nationen om kommuneproposisjonen for 2020. Den forteller at det legges det opp til en økning på mellom 0,3 og 0,5 prosent i statlige overføringer til kommunene i 2020.

Tallene viser at regjeringen tar ut rasjonaliseringsgevinster på kommunesammenslåingene allerede i 2020. Lenge før man har tallmateriale/ dokumentasjon på at man faktisk oppnår reelle besparelser. Med de økte geografiske avstandene, og personell som bruker opp arbeidstiden på reiser framfor på effektivt arbeid mv., blir besparelser på kommunereformen heller tvilsom?

Norge skulle få mer «robuste» kommuner fikk vi høre fra Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen – støttet av Venstre og Kristelig Folkeparti – etter valget i 2013. Og penger ble brukt som lokkemiddel. Daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (Høyre), truet med å straffe kommuner som ikke slo seg sammen frivillig – økonomisk. Og de kommunene som slo seg sammen – skulle angivelig få mer penger var lovnaden.

Med en økende eldrebølge, og hvor flere statlige oppgaver overføres til kommunene, ville man tro at regjeringen fulgte opp med mer penger. For ved årets kommune- og fylkestingsvalg – tross kommuneproposisjonens signaler – kommer regjeringspartiene med nye kostbare løfter, på blant annet omsorgstjenester. Hvordan er de tenkt finansiert?

I 2020 er det tariffoppgjør. Basert på tidligere erfaringer, vil lønnsrammen i tariffoppgjøret trolig bli på rundt 3-4%, og den generelle prisstigningen på mellom 2,5 til 3 %.

Underbudsjettering av statlige overføringer til kommuner over tid, har medført at landets kommuner i dag har tatt opp lån for mer enn 600 milliarder kroner. Det tilsvarer ca. 113.000 kroner pr. person som bor i Norge. Og nylige renteøkninger, vil i tillegg påføre kommunene økte rentekostnader.

Mange kommuner har innført eiendomsskatt, for å kunne levere på lovpålagte tjenester innenfor barnehage, skole, helse og omsorg mv.

For ytterligere å svekke kommuneøkonomien, har regjeringen vedtatt å endre taket på eiendomsskatten, fra 7 promille av eiendommenes verdi, ned til 4 promille, samt å innføre en teknisk reduksjonsfaktor som reduserer eiendommens skatteverdi med inntil 30 %.

Eiendomsskatt er i seg selv en usosial ordning som burde vært unngått, ved at staten ga kommunene tilstrekkelig økonomi til å utføre sine oppgaver.

Ut fra ovennevnte skal det ikke mye fantasi til for å forstå at med rammen på 0,3 – 0,5 % i økning på økonomiske overføringer fra stat til kommuner blir for lav.

Det er med andre ord grunn til å være bekymret for velferdsstatens framtid. Skatte- og fordelingspolitikken har sviktet, og vi lever på stadig mer lån (forbrukslån, kommunale lån, bompengelån, OPS-lån osv.).

Regjeringen svikter Kommune-Norge, slik kan det ikke fortsette!

Jørund Hassel

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags