Kommunestyret har like mye ansvar for et bærekraftig velferdssamfunn som Stortinget

UTSIKTER: – Vi har to valg; vi kan søke nye ideer og finne bedre løsninger eller kutte i velferdstjenestene våre., skriver artikkelforfatteren.

UTSIKTER: – Vi har to valg; vi kan søke nye ideer og finne bedre løsninger eller kutte i velferdstjenestene våre., skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerBærekraftspørsmål ses ofte i det store samfunnsøkonomiske bildet, men utfordringene i fremtiden vi møter vil også være hos kommunen.

I 2030 vil offentlige utgifter øke raskere enn inntektene, vi ser en stadig aldrene befolkning og kommunen må få utgiftene ned. Det er ikke først og fremst staten som har ansvaret for tjenestetilbudet som ligger nært oss. Dermed er det kommunene som vil bli hardest rammet dersom vi ikke lykkes med å omstillingen i samfunnet. Skal Norge ha velferdstjenestene vi har i dag også i fremtiden, ligger ansvaret hos kommunene.

Oljeinntektene vil ha mindre betydning og oljefondet lavere avkastning. Dette betyr med andre ord at rommet for politisk handlefrihet i budsjettene, blir mindre og mindre fremover. Vi må få mer ut av pengene i offentlig sektor for å dekke finansieringsgapet. Klarer vi ikke dette vil man i 2030 gå med et årlig underskudd på fem milliarder kroner. Derfor må kommuner komme i gang med omstillingen, fordi handlingsrommet vil være så lite. Målet for omstillingen må være at barna vokser opp i dag skal få oppleve et Norge hvor det er trygghet for pensjoner, et Gjøvik hvor man har en barnehage å leke i og en skole å gå til. Jeg vil at alle som vokser opp i Norge skal ha de samme tjenestene som jeg hadde da jeg var barn.

Vi har to valg, vi kan søke nye ideer og finne bedre løsninger eller kutte i velferdstjenestene våre. Det vil ikke være nok å øke skattesatsene, slik Arbeiderpartiet svarer på utfordringen. Forslaget om en økning på 15 milliarder vil holde oss unna et underskudd i tre år. Det vil med andre ord være å plastre et sår som må sys og vil bare gjøre at hver enkelt av oss har litt mindre. De klarer helt sikkert å være kreative nok til å finne alle pengene de vil ha, men strukturen vil fortsatt er den samme. Bærekraft i samfunnet handler ikke om balansen i et budsjett, men å dreie virksomheten vår i offentlige sektor til også passe for fremtiden.

Jeg tror vi kan løse utfordringene. Hvis vi har politikere med litt «guts» og pågangsmot. Skal vi beholde omsorgstilbudet de eldre har i dag, må vi frigjøre kapasiteten til de ansatte. Vi har allerede økt grunnbemanningen, slik at flere kan yte omsorg til våre de eldre. Vi må også ta i bruk velferdsteknologi. Den kan aldri ikke erstatte de ansatte, men gjøre arbeidshverdagen enklere og gi mulighet til å yte den omsorgen og ikke bare tjenester. På samme måten som sykepleiere ikke bruker tid på å vaske tallerkener og bestikk etter middagen, men at oppvaskmaskinen gjøre det, finnes det helt sikkert oppgaver som kan erstattes av teknologien om noen år.

Tjenestetilbudet må likevel suppleres av mer enn velferdsteknologi. Det at det offentliges utsettes for konkurranse er bra, fordi det kan tvinge det offentlige til å tenke annerledes. Når man ser sykehjem som Manglerud i Oslo, med både pub og butikk og man ser hvilken positiv påvirkning dette har på brukerne, er det ingen tvil om at det offentlige har noe å lære. Arbeiderpartiet er selvfølgelig sterkt imot dette. Grunnen er fordi de har på seg ideologiske skylapper. Her handler det om å sette mennesker opp mot ideologi og vi ser klart at Arbeiderpartiet setter ideologien foran våre eldre. Jeg velger heller å spørre: «Hvordan kan velferdsgründerne greie det, men ikke politikerne?». Jeg mener dette er grunnen til at offentlige tjenester må suppleres eller kombineres av velferdsgründere fordi det er i denne kombinasjonen det beste tilbudet skapes.

Politikken må hele tiden stimulere til omstilling, ikke fordi omstilling er et mål i seg selv, men hvis politikkens eneste oppgave i fremtiden vil være kampen for å beholde dagens ordninger, kan vi like gjerne legge ned alle landets kommunestyrer. Jeg sto ikke på stand, møtte opp i debatter, banket dører, delte ut boller, fordi jeg ønsket at Gjøvik kommune skulle ha de samme ordningene. Jeg ønsker å utvikle Gjøvik kommune fordi Høyre og mange andre har masse ideer til hvordan vi skal få best mulig tilbud for oss som bor her. Det er ikke systemet som er det viktigste, men hvordan menneskene i møte med systemet kan få en best mulig opplevelse.

Et bærekraftig velferdssamfunn er ikke bare oljepenger og et statsbudsjett som går med overskudd. Det handler langt oftere om alle kommunestyrebudsjettene. De viktigste velferdstjenestene ligger hos kommunen. Når vi skal diskutere Norges økonomiske bærekraft, må vi starte med å stille spørsmålet i 356 forskjellige kommunestyresaler.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags