Klimaendringer med kraftigere nedbør, flere og større regnflommer, stigende havnivå og flere jord-, flom- og sørpeskred blir mer og mer vanlig. Til tross for dette er det mange kommuner som ikke har startet det svært viktige klimatilpasningsarbeidet.

Det viser en ny nasjonal undersøkelse som er utført for forsikringsselskapet If, av CICERO Senter for klimaforskning.

Som plan- og beredskapsmyndighet er kommunene nøkkelaktører for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet. Likevel viser undersøkelsen at det først og fremst er kommuner som selv har opplevd ekstreme værhendelser, med påfølgende skader, som har kommet lengst i arbeidet.

Nå er det nye politikere på plass som skal styre kommunene de fire neste årene. Det er av stor viktighet for samfunnet at alle disse forstår ansvaret de har for å planlegge og forebygge.

Som forsikringsselskap ser If følgene av klimaendringene hver dag. Vi reparerer stadig flere hus etter vannskader og sørger for at bedrifter kommer seg på fote igjen etter værets herjinger. Dette vil vi selvsagt fortsette med. Men for å unngå at menneskelige og økonomiske kostnader skal bli for høye, må vi sammen ta grep. Det er ikke lenger nok å rydde opp etter skadene, for det er mye som tyder på at det bare blir verre framover.

Et konkret bidrag fra oss er rapporten «Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer?». Her kårer vi Norges best klimatilpassede kommune og trekker fram en lang rekke kommuner som har gjort mye godt arbeid. Her kan andre kommuner som ikke har kommet så langt, lære av andre, finne inspirasjon og konkrete verktøy som kan brukes. Tanken bak er å trekke frem kommuner som gjør det bra, i stedet for det som ofte skjer – rise de som er mindre gode.

Rapporten slår dessverre fast at svært mange kommuner ikke har startet arbeidet med å tilpasse seg det nye klimaet. Disse tilpasningene kan være alt fra tekniske tiltak (som vann og avløp), til administrative tiltak (som retningslinjer for hvor det er lov å bygge) og blågrønne tiltak (som grønne lunger, våtmark og vannspeil for å ta unna økt nedbør).

Nøkkelen til å trygge lokalsamfunnene ligger hos kommunene. Det er de kommunene som er best til å tilpasse seg klimaendringene, som igjen vil sørge for trygghet og stabilitet for innbyggerne i årene fremover. Vi har nå konkrete tall som viser hvor langt de ulike har kommet - samt tydelige anbefalinger til hva som bør gjøres fremover.

Alle kommuner kan, uavhengig av størrelse og ressurser, identifisere de største sårbarhetene og vurdere ulike tiltak rettet mot disse. Mer søkelys på å avdekke egne sårbarheter, både ulike typer ekstremvær og særlig utsatte sektorer i kommunen, er en god start for kommuner som ikke er kommet skikkelig i gang med tilpasningsarbeidet.

Vi oppfordrer nye lokalpolitikere til å ta denne utfordringen på alvor, og vi skal være gode medspillere.