Gå til sidens hovedinnhold

Kommunene i Gjøvikregionen – dragkamp eller felles løft?  

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har gjennom en årrekke vært en formidabel vekst i kommunenes oppgaver både i omfang og kompleksitet – det er liten tvil om at kompetansebehovet øker. Publikums forventninger er også økende. Hvordan kan vi imøtekomme det?

Større og mer robuste kommuner er ett forslag. Det vant ikke gehør i Gjøvikregionen og er vel heller ikke svaret på alt. Noen roper på mer stat, men det er neppe løsningen når det samtidig ønskes desentralisering og arbeidsplasser i distriktene. Den store befolkningsveksten i tiårene etter krigen er avløst av lavere fødselstall og eldre befolkning – mange kommuner har eller står foran synkende folketall. Det er få som tror at norsk økonomi vil gi grunnlag for vesentlig vekst i kommunenes inntekter fremover.

Skal vi evne å løse kommunenes mange oppgaver på en tilfredsstillende og helst bedre måte, må vi derfor søke måter å utnytte ressursene bedre. Ja, noe kan sikkert løses gjennom videreutvikling og effektiv bruk av digitale løsninger. Helseteknologi kan være en viktig hjelper i forhold til voksende helse- og omsorgsbehov selv om heller ikke det er uten utfordringer.

Det er prisverdig at lokalpolitikere er patrioter på vegne av egen kommune. I først rekke må jo det være med tanke på menneskene som bor der og skal bo der fremover for å utvikle attraktive lokalsamfunn som varetar innbyggernes behov på best mulig måte. Et litt grundigere blikk på behov og muligheter avslører imidlertid ganske hurtig at den ideelle løsningen ikke alltid finnes innenfor den enkelte kommunes grenser. Det er jeg da også ganske sikker på at de fleste lokalpolitikere ser, men derfra til å kunne enes om felles løsninger synes vegen i mange tilfeller lang.

Det kan være mange grunner til det og slett ikke alle oppgaver egner seg for eller trenger større enheter for å ivaretas på en god måte – for eksempel der nærhet til innbyggerne er vesentlig. Men oppgaver som kan håndteres kanskje både bedre og billigere i fellesskap, bør politikerne i Gjøvikregionen føle forpliktelse til å finne samarbeidsløsninger på. Så langt har det ofte strandet på at lokalpolitikerne hegner om arbeidsplasser og oppgaver i egen kommune. Det er prisverdig å være patriot på vegne av egen kommune, men det bør ikke komme i veien for løsninger som gir bedre utnyttelse av våre samlede ressurser eller bedre tjenester. Utfordringen er åpenbart at så lenge fokus er på en og en oppgave ad gangen vil flertallet av kommunene føle at de taper noe.

Hele bredden av aktuelle oppgaver må derfor sees i sammenheng slik at egnede oppgavene kan fordeles kommunene imellom i en mer helhetlig prosess. Der noen føler at de blir sittende med Svarte-Per er det neppe mulig å få alle med på laget. 100 prosent «rettferdighet» er selvfølgelig vanskelig å oppnå, men summen vil være til gagn for alle ikke minst for de vi er valgt på vegne av; våre innbyggere.

Det vi oppnår, en styrket region og velfungerende kommuner, vil i tillegg styrke oss i dragkampen om ny virksomhet og funksjoner. Det er en tilleggsgevinst som alle da vil kunne ta ære for og glede seg over. Kanskje kan utfordringene knyttet til datasikkerhet i kommunene være en foranledning til å sette dette på dagsorden med fornyet kraft?

«Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men for laget som helhet er det enda viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!» har Rosenborgs legendariske trener Nils Arne Eggen uttalt.

Jeg tror det gjelder flere arenaer enn fotballbanen.

Kommentarer til denne saken