Gå til sidens hovedinnhold

Rådgivende – men bindende folkeavstemning?

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

30 mai er det folkeavstemning om Gjøvik, Østre og Vestre Toten sammen skal danne en ny stor kommune. Mitt råd er klart. De tre kommunene utgjør en så tett bo- og arbeidsregion, og er gjensidig så avhengige av hverandre, at vi utgjør en naturlig enhet. Jeg mener derfor at i et langsiktig perspektiv, vil en ny storkommune gi langt flere fordeler enn ulemper for vår region.

Spørsmålet engasjerer – i alle fall noen. Vi har allerede sett stor variasjon i oppmøte til folkeavstemningene rundt om i landet. Noen steder har det vært helt ned i 20 prosent oppmøte. En rådgivende folkeavstemning er nettopp rådgivende.

Dette betyr at vi som sitter i kommunestyret må vurdere det rådet folket har gitt, før vi fatter endelig vedtak. Et sentralt spørsmål blir da hvordan jeg skal som kommunepolitiker tolke dårlig oppmøte og et utydelig resultat?

La oss ta et mulig resultat; vi får et oppmøte på 40 prosent, som er ganske normalt for de folkeavstemningene som alt er gjennomført. Av dem som stemmer, er det omtrent 49 prosent ja og 51 prosent nei. Da vil jeg tolke rådet slik; omtrent 20 prosent av innbyggerne har svart ja, omtrent 20 prosent har svart nei og 60 prosent er likegyldige eller har ikke gjort seg opp noen mening.

I en slik situasjon, opplever jeg at jeg ikke har fått noe klart råd, og vil stemme for det jeg mener er best, nemlig å danne en ny stor kommune.

Så lenge en folkeavstemning er rådgivende, kan den ikke automatisk samtidig være bindende uavhengig oppslutning og hvordan resultatet blir. Jeg vet ikke akkurat hvor stor oppslutning og hvor stor andel som stemmer ja- eller nei-stemmer som skal til for at vi skal legge avgjørende vekt på resultatet. Vi har ikke drøftet dette ferdig i Vestre Toten SV. Men så langt har vi vært enige om at et resultat som antydet ovenfor, er et utydelig råd som vi ikke kan legge avgjørende vekt på.

I Vestre Toten har både SP og AP i møter antydet at de vil la seg binde av resultatet med en valgdeltakelse helt ned mot 10 prosent. Etter min vurdering, er dette eksempel på grov politisk ansvarsfraskrivelse.

Begge partiene er splittet i spørsmålet. For å slippe å ta stilling, velger de heller å innføre en slags rådgivende, men bindende folkeavstemning der en stemme i prinsippet vippe partienes standpunkt i den ene eller andre retningen – samtidig som 90 prosent av innbyggerne tydelig har signalisert at ikke har sterke meninger om saken. Hvor demokratisk er nå dette?

Til tross for min generelle skepsis til folkeavstemninger, er det vedtatt å gjennomføre dette i våre tre kommuner 30. mai. Når vi ber om råd, ønsker vi å få gode og tydelige råd. Oppmøte er helt klart en nøkkelfaktor i tolking av resultatet. Dess større oppmøte, dess sikrere vil vi som sitter i kommunestyret være på rådet som folket har gitt. Min oppfordring er derfor; møt opp 30. mai (eller forhåndsstem) og si din mening enten du er for, imot eller faktisk tenker å stemme blankt.

Kommentarer til denne saken