Både sør, vest og nord i landet har det vakt reaksjoner at ordførere og rådmenn har fått koronavaksinen – før eldre i risikogrupper, helsepersonell, lærere og barnehageansatte.

Når FHI-direktør Camilla Stoltenberg, helsedirektør Bjørn Guldvåg og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad må vente i kø, bør også kommunedirektører, ordførere og andre kommunale ledere kunne vente, sier de.

Over streken?

Vi skal ikke gå inn i debatten her. Kriteriene for hvem som skal få vaksinen er satt. Ordførere skal ikke ha vaksinen først. Ikke andre byråkrater heller.

Men da OA nylig spurte om ledere i kommunene i Vestoppland har fått vaksinen, var det enkelte av dem som reagerte på at vi overhodet spør. Avisen går over streken, vi har ikke har noe med å spørre om private helseforhold, er beskjeden. Spørsmålet var: «Har du fått vaksine?»

Vi mener det er et spørsmål vi skal stille. Selv om vi ikke tror våre kommunale ledere har noe å skjule. Hvordan skal vi gå «makten» etter i sømmene hvis vi ikke engang får stille spørsmålet?

Vi finner det oppsiktsvekkende at ledere som forvalter offentlige midler, koronavaksinen inkludert, reagerer med utestemme på at avisen ønsker opplysninger om hvordan vaksine-reglene er overholdt, særlig når spørsmålet er reist i andre kommuner rundt i landet.

Totalt useriøst?

Folk hun har kjent i 20 år, stirrer henne i øynene, nekter å hilse. Butikkansatte vil ikke ekspedere henne. Nylig fortalte Aina Gullord avisen om opplevelser som gjorde at hun ikke lenger orket å bo på Dokka.

Kvinnen er dømt for kroppskrenkelse i forbindelse med et grusomt drap som rystet nasjonen for noen år tilbake. Det kan være vanskelig å forholde seg til. Men dommen er sonet. Hun har gjort opp for seg. Etter loven skal hun da få vende tilbake til samfunnet med de samme rettighetene som oss andre.

– Spekulativ og useriøs avis, uten samfunnsansvar og med total mangel på sunn kritisk sans, sa en tidligere ordfører om OAs oppslag.

– Sterkt kritikkverdig, ikke en lokalavis verdig, sa den nåværende ordføreren.

Men i Vær varsom-plakaten er det et punkt som sier at pressen har en særlig oppgave i å gi stemme til enkeltmennesker og grupper som sier de har lidd overlast.

Å gi kvinnen, selv om hun er tidligere domfelt, spalteplass for å si hvordan det opplevdes å vende tilbake til lokalsamfunnet, er – rent prinsipielt – innenfor rammen av den passusen. Saken hadde etter vår oppfatning offentlighetens interesse. Å verne henne fra å si det, var det etter vårt syn ikke saklig grunn til.

Hensynet til andre nærstående ble også vurdert.

Vi kan diskutere om førstesiden var for sterk, om de etiske vurderingene var gode nok, om vi kunne problematisert mer temaet kvinnen tok opp, men om avisen overhodet ikke utøver samfunnsansvar, er spekulativ og useriøs?

OAs rundt 25 redaksjonelle medarbeidere publiserer 10.000 artikler årlig. Disse sakene dokumenterer hva OA er, hva OA står for og hva avisen representerer for regionen.

Ikke alt som leveres er like bra. Ikke i en avis heller. Men folk flest får bedømme om det er grunnlag når tidligere og nåværende ledere stadig bruker utestemme mot avisen.

Les også

OAs årsoppgjør 2020