Alle de 356 kommunene i Norge bryter kravet om tilgjengelighet på sine nettsider for innbyggerne sine. Kommunene i Innlandet er blant de med flest feil. Den gode nyheten er at løsningen på problemet ikke er så vanskelig eller kostbar.

Det er en menneskerett å ha tilgang på korrekt informasjon og det er en forutsetning for et levende demokrati. Da er det viktig at lover og forskrifter for tilgjengelighet på offentlige nettsider følges. Men i Norge er ikke kommunale nettsider for alle, for eksempel hvis du har hørselshemming, synsnedsettelse eller motorisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vet ikke nøyaktig hvor mange mennesker som har slik funksjonsnedsettelse, fordi andelen varierer ut ifra hva slags definisjoner som benyttes. Ofte brukes tallene 15–18 prosent av befolkningen. Blant annet er det er cirka tusen blinde, og 180.000 mennesker har så svekket syn at de har vansker med å utføre daglige gjøremål.

Når Digitaliseringsdirektoratet kontrollerer IKT-tilgjengeligheten i kommunene, er det med bakgrunn i likestillings- og diskrimineringsloven. Og ikke uventet: Lovbruddene er mange.

Vi har sjekket tilgjengeligheten ved samtlige av landets kommunale nettsider. Kort oppsummert: Du var ikke garantert å få informasjon om hvor det var stemmelokaler 11. september i kommune 1. Det er også vanskelig eller kanskje umulig lese sakslista til kommunestyremøtet i kommune 2 eller kunne sende inn søknadsskjema om å sette opp et tilbygg på huset sitt i kommune 3.

Webtilgjengelighet betyr en inkluderende praksis. Det vil si at webinnhold, altså det du finner på en nettside, skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av evner og funksjonshemninger. Retningslinjene har tre nivå: A, AA og AAA. Nivå A er minstekravet for tilgjengelighet, AAA det høyeste.

I Norge vi har hatt lovgivning siden 2013 som krever at alle organisasjoner som driver med offentlige oppgaver skal ha nettsteder og nettjenester på nivå AA.

Vår studie viser at ingen av kommunenes nettsider oppfyller et akseptabelt nivå av overholdelse for tilgjengelighet. Nettsidene bryter i gjennomsnitt 40 sjekkpunkter. Mange av feilene er på nivå A, som er minimumsnivået for oppfyllelse av sjekkpunkter.

Tallene er for 2022. Vi gjør nye undersøkelser i år og i 2024 for å sjekke utviklingen.

De vanligste feilene er svært lav kontrast i tekst og illustrasjoner, ingen overskrift, tom link eller knapp som det skulle klikkes på for mer informasjon, ufullstendig eller komplisert språk og mangel på alternativ tekst – altså ikke mulig å få spilt av tekst på et lydspor.

Flest feil finner vi i kommunene i Viken fylke. Deretter følger kommunene i Vestfold og Telemark, Innlandet, Trøndelag, Agder, Nordland, Rogaland, Vestland, Oslo og Møre og Romsdal.

Mindre kommuner har generelt noen flere feil enn store kommune.

Årsaken til det svikter er mange: Ofte bytte av ansatte som har ansvar for nettsider, manglende kunnskap om IKT og design og for lite bevissthet om universell utforming.

Fra vårt ståsted som forskere og undervisere innen design mener vi det trengs bedre teknisk opplæring. Det er også behov for økt bevisstgjøring rundt håndhevelse av lover, og kunnskapen om design og koding må styrkes.

Den gode nyheten er at det ikke behøver å være så komplisert å lage brukbare løsninger for alle, uten at kommunene må satse på spesialdesign. Skal Norge leve opp til forventningene til FN om «å ikke etterlate noen», kan kommunene lage en felles webmal som oppfyller tilgjengelighetsretningslinjer.