Gå til sidens hovedinnhold

Kommunal politikk og Kråkjordet barnehage

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er psykolog og mormor til lille «K», som jeg nå kaller henne. Hun går i Kråkjordet barnehage, Gjøvik. Foreldrene hennes saumfarte flere barnehager før de bestemte seg for å søke lille «K» inn på Kråkjordet barnehage, noe de aldri har angret på. I dag har barnehagen flere barn på venteliste, og mange fornøyde foreldre som har fått plass til barna sine. Det er lite som betyr mer for foreldre, enn å føle trygghet for barna, når de selv ikke kan være til stede hos dem. Dette gjelder både barnehage og skole, hvor barna oppholder seg store deler av livene sine.

For kort tid siden, etter en politisk prosess man kan undres over, bestemte Gjøvik kommune seg for å redusere de økonomiske bevilgningene til barnehage, skole og eldre. Kråkjordet barnehage ble gitt beskjed om flytting til Lissomskogen. I realiteten en nedleggelse av Kråkjordet barnehage. Reaksjonene fra foreldre og ansatte i Kråkjordet har ikke latt vente på seg. Man undres over tema som prosess og økonomiske konsekvensanalyser.

Med et nylig stortingsvalg viste de seg at mange nordmenn ønsket mer fokus på ulike omsorgsverdier, en større støtte til de «vanlige» folk og i deres «vanlige» hverdag. Det ble fokusert på barnehage og skole. Gjøvik kommune styres av SP som er en del av vårt nye politiske styring. Nylig kom kunnskapsminister Tonje Brenna ut med en erklæring som blant annet fokus på strengere krav til barnehagedrift med økt satsing på flere fagutdannet ansatte og mindre grupper. De ønsket også færre private barnehager. Gjøvik kommune har i dag langt flere private barnehager enn offentlige.

I mitt arbeid som psykolog har jeg gjennom 30 år, besøkt en rekke barnehager og skoler i vårt distrikt. Det er ulik kvalitet å se. Det er kjent at Kråkjordet barnehage har en meget god dekning av pedagogiske faglig ansatte. Det er lite sykefravær som tyder på god drift og miljø. Det er uttalt mange fornøyde foreldre. Hvorfor rive ned det som fungerer?

En gang i min studietid, havnet jeg på feil forelesningssal og ble sittende. Tema var økonomisk konsekvensanalyser relatert til helhetlig tenking på hvorledes elementer i vårt samfunn påvirket hverandre med hensyn til de samlede kostnader over tid. Det synes for meg, at mange beslutninger tas ad hoc. uten tenking på konsekvens over tid eller redusering av et budsjett og dets negative konsekvenser for andre budsjetter.

Barna er vårt lands fremtid. I min arbeidshverdag, jobber jeg med barn fra to år til eldre som slitet med ulike vansker i barnehage og skole. En god barnehage og skole er uunnværlig for disse barnas hjelp videre. Jeg møter mange fra gruppen unge voksne, som ikke har funnet sin plass i arbeidslivet. Historieopptak av disse forteller gjentakende om barnehage og skolebarn som ikke har blitt fanget opp og gitt den nødvendige hjelp til sine lærevansker og har erfart mobbing. Lærevansker som ikke blir avhjulpet medfører ofte en selvfølelsesproblematikk.

Manglende selvfølelse og forvirring er en tanke som ikke sjeldent, når den får utvikle seg, ender i henvisning til psykiatrien og NAV. Barns oppvekst i barnehage og skole får konsekvenser på godt og vondt. Barn trenger trygghet, og å bli sett, samt få hjelp når de trenger det.

Har vi da råd til å foreta de økonomiske nedskjæringene Gjøvik kommune vil igangsette i barnehage og skole? Vil Gjøvik kommune gå imot vår nye regjeringsplan om styrking av barnehage og skole?

Mange nyinnflyttede til Gjøvik, som er barnefamilier, har valgt å flytte fra Oslo for å få det de tror er bedre oppvekstvilkår for sine barn på Gjøvik. Gjøvik kommune trenger barn. Gjøvik kommune får kvalifisert arbeidskraft fra foreldre og de er ofte gode skattebetalere. I de årene jeg har bodd her, har jeg opplevd at mange har flyttet hit med samme håp og ønske, men har valgt å flytte bort igjen etter noen år. Mye av årsaken til dette har vært frustrasjon over kommunens politiske styring og relatert til nettopp barnehage og skole for sine barn. Det har vært sett en mer positiv utvikling senere år, men det kommunen nå har satt i gang sender et nytt gufs.

Jeg er klar over at det er begrensede økonomiske midler i hver kommune. Jeg er også klar over at det er ulike budsjetter, men det er lov å undre seg over enkelte prioriteringer og at det stadig er barn og eldre som får nedskjæringer. Gjøvik har fått flere flotte paradegater og rådhus som har kostet dyrt. De smykker seg med ny badstue ved Mjøsa og blomsterpotter i gata, men det vel et annet budsjett?

Kommentarer til denne saken