Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, (NBS) har nesten fra dag en snakket varmt om kombinasjonskua. Den norske kua uansett rase, som produksjonsdyr for mjølk og kjøtt. Det som videre er uttalt fra Kjersti Hoff er at produksjonen må baseres i større grad på grovfor og beite, og mindre kraftfor. Dette vil ha som konsekvens en lavere ytelse når det gjelder mjølk, men kua vil fortsatt produsere samme kjøttmengde.

Lavere ytelse av mjølk per ku gir rom for flere kyr, og grunnlag for økning i kjøttproduksjonen. Videre vil en lavere mjølkeytelse per ku gi et svært godt grunnlag for å utnytte mer av gras og beite enn det vi gjør nå, og det vil øke den norske sjølforsyningsgraden. I en tidligere utgitt rapport fra Agri Analyse ser vi at det så langt tilbake som 2014 var 1,3 millioner dekar dyrket jord som ikke var i bruk. Mesteparten i distriktene. Små tungdrevne teiger. Det er videre påvist fra tungt faglig hold at en økning i mjølkeytelse fra 7000 til 10000 liter mjølk krever en dobling av kraftfòrrasjonen. Kraftfòret kan ved lavere ytelse inneholde mer norskproduserte kornprodukter.

Oppland Bonde og Småbrukarlag, (OBS), deler fullt ut det synet som beskrives. Dersom vi skal lykkes med en mjølkeproduksjon med basis i mer grovfòr og beite, er det på nytt lønnsomhet som gjør utslaget. Det fleste mjølkebesetningene er små og mellomstore. Disse besetningene befinner seg i stor grad i distrikts-Norge. Der er det også god tilgang på beiter.

I Oppland drives det fortsatt en god del setring med mjølkeproduksjon. Verdien av beiteopptak i utmarka representerer store verdier. I Valdresregionen alene, er dette anslått til en verdi av 25-30 millioner kroner. Beitegraset er en betydelig og fornybar ressurs. Økt beitebruk bidrar til en bærekraftig og klimavennlig produksjon. Bruken av kraftfòr, og særlig import av soya, må reduseres. Det må lønne seg å høste graset fra den jorda som ikke er mest lettbrukt. Det må lønne seg å øke grasavlingene og utnytte våre store beiteressurser. Dette vil øke landets sjølforsyning og matsikkerhet.

En endret matseddel og redusert ytelse per ku vil være et godt klimatiltak. Forskningsrapporter, blant annet fra NMBU-forsker Laila Aass, viser at ytelser på mjølkekua over 7000 liter per år, gir sterk økning i bruken av kraftfòr og stor reduksjon i bruken av gras og beite. En redusert ytelse på mjølkekua må gå gradvis, og ledsages av en virkemiddelbruk som prioriterer gras og beite. Samme forsker viser også at redusert utslipp av klimagasser er betydelig ved en redusert ytelse per ku . Mjølkekua er den økonomiske ryggraden i det norske jordbruket, og særlig distriktsjordbruket og det er viktig å opprettholde bruk med mjølkeproduksjon og antall kyr.

Skal vi lykkes med så store endringer i den norske landbrukspolitikken må vi ville og tørre å ta debatten. Oppland Bonde og Småbrukarlag mener redusert mjølkeytelse per ku og at lønnsomheta vris mot økt bruk av grovfòr og beite, sikrer befolkningens matsikkerhet, mjølkebondens framtid, reduserte klimautslipp og sikring av et aktivt distriktsjordbruk.