Gå til sidens hovedinnhold

Kollektivtransporten i Innlandet drives best i egenregi

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fagforbundet Innlandet mener at alle velferdsstatens tjenester, som er finansiert av skatter og avgifter, drives best i egenregi.

I arbeidet for å bevare – og ta tilbake – tjenester i egenregi trengs det politisk velvilje for å få det til. Privatiseringen av jernbanen viser at organiseringen av kollektivtransporten kan bli en viktig skillesak mellom høyresida og venstresida. Vi ser at høyresiden i politikken ønsker at det aller meste skal være i private hender slik at store profitter kan tas ut av fellesskapets verdier.

Fagforbundet vil trekke fram tre hovedargumenter for å ta kollektiv busstransport tilbake i fylkeskommunal eie:

- Det er best for miljøet.

- Det er billigst for fylkeskommunen.

- Det er betydningsfullt for de ansatte.

Kollektivtransport på anbud har medført en oppstykking som er dyr, hemmer langsiktig styring, svekker partsamarbeidet og gjør at oppkjøpsfond kan tjene seg rike på skattebetalernes regning.

Anbudsutsetting av lokaltransport gir dårlig utnyttelse av ressursene. Etter en vanlig anbudsperiode vrakes bussene selv om de kun har blitt brukt to-tredeler av levetida. Ved egenregi vil fylket eie bussene. Da kan de drive langsiktig og ha en gradvis fornyelse av bussparken ettersom teknologien utvikler seg. Det er mest miljøvennlig, både i forhold til bussenes levetid og kontinuerlige omstillinger for å gjøre bussene mere miljøvennlige. Vi har eksempler fra Europa der busser står og ruster på såkalte «bussgravplasser» fordi eierselskapet ikke fikk det videre anbudet.

Fagforbundet jobber for at det offentlige skal drive kollektivtransporten selv gjennom eget busselskap, istedenfor at Innlandet fylke setter ut driften på anbud. Innlandet Fylkeskommune definerer selv kravene som ligger i anbudet. Når busselskapene skal levere i henhold til en kontrakt blir ikke sjåførenes kunnskap tatt i bruk i organiseringen, selv om det er sjåførene som sitter på ekspertisen om hvordan bussene oppfører seg på veiene. Partssamarbeid og medbestemmelse er en av styrkene ved norsk arbeidsliv. Anbudssystemet gjør derimot at busselskapene heller minner om bemanningsbyrå for busser.

Selskapene som vinner anbud tar ut overskudd av de offentlige pengene som ellers kunne vært brukt til å levere bedre kollektivtilbud til passasjerene. Private busselskaper har en lønnsomhet på gjennomsnittlig 6,1 prosent. En undersøkelse Fagforbundet har gjort viser at for tre større bussoperatører i Innlandet var lønnsomheten på 8,15 prosent. Når kollektivtrafikken er anbudsutsatt ender deler av skattebetalernes penger til eierne av busselskapene, for eksempel det Hong Kong-baserte private equity-fondet Everbright Overseas Infrastructure Investment Fund LP som eier busselskapet Boreal.

Anbudsprosessene er i seg selv dyre. Samfunnsøkonomisk Analyse viste i 2018 at Ruter, selskapet for Oslo og Akershus, har en årlig kostnad på opptil 18 millioner kun for å administrere anbud og kontraktsoppfølging. Nasjonalt har fylkeskommunene og busselskapene i markedet 23 enheter som utarbeider anbud og gir tilbud på kontraktene. Med et forsiktig anslag på 10 millioner i administrative kostnader per enhet, betyr det en årlig merkostnad på 230 millioner.

Det å ha kollektivtransporten i egenregi med egne faste ansatte er utrolig viktig. Da har en god kontinuitet med faste ansatte, som besitter en kompetanse opparbeidet gjennom flere år, det være seg som for eksempel at de besitter en kunnskap og erfaring om hvilket busser som egner seg for de forholdene som kreves, kjente sjåfører på rutene - som kan være krevende i bygde Norge. Det vil også trygge de ansatte med at de blir faste ansatt i fylkeskommunen med de pensjonsordninger som er gjeldene i offentlig sektor. Delte dagsverk er noe som er veldig utbredt i kollektivtransporten, med å ha det i egenregi er en mye mer fleksibel og kan få til hele skift med hele stillinger. Gjennom faste, hele stillinger i fylkeskommunene, er det enklere for de ansatte å etablere seg i lokalmiljøet med familie, bolig og så videre.

Kommentarer til denne saken