Internett åpnet en ny verden for oss. Plutselig ble det nærmest ubegrenset tilgang på informasjon av alle slag. Det er imidlertid god grunn til å understreke: av alle slag. Kvaliteten på den informasjonen som er å finne kan være svært varierende. Derfor stilles følgende spørsmål stadig oftere: Vet vi nok til å skille mellom det som er riktig informasjon, og hva som er gal informasjon, av det vi kan finne på nettet? Det er dette som er dagens store dilemma i forhold til internett. Det blir nå stadig oftere betegnet som internetts forbannelse. Der kan vi finne støtte for nesten hva det måtte være.

Problemet med å kunne skille mellom riktig og gal informasjon, har vi også på det tekniske området. Utviklingen av læren for energihåndtering startet for 250 år siden for å finne forklaringen på hvordan dampmaskinene virket. Resultatet er blitt faget termodynamikk (varmeenergilæren) med to helt sentrale naturvitenskapelige lover for energihåndtering. Anvendelsen av lovene er blitt undervist som deler av studiespesialisering ved verdens tekniske universiteter, i alle fall i mer enn hundre år.

Gruppen med utdanningsbakgrunn i energihåndtering er liten. Og det er få som skriver artikler om innholdet i lærebøker. En svært mye større gruppe er alle de som i ekte og bekymret klimaengasjement ivrer for å bidra til å finne tiltak som skal redde oss fra klimakrisen. Men som ikke alltid har den nødvendige energi fagbakgrunnen. Aktivt og inderlig klimaengasjement er ikke noe synonym for energiteknisk fagkompetanse.

Det aller beste eksemplet på dette er elbiler, elferjer, elfly, elektrifisering av sokkelen, produksjon av hydrogen, eller hva det måtte være. Det er ute og går minst tre helt forskjellige teorier om hvorfor det skal skal være så gunstige for klima å bruke mer strøm nå. Å bruke mye mer strøm. To av teoriene sier at det er helt uten klimagassutslipp å bruke mer elektrisk strøm til å drive elbiler med. En teori som sier at det er delvis utslippsfritt. Alle finner massiv støtte for sin teori på nett. Teorier som har endt opp i noe som tilnærmet er lik religiøse postulater. Postulater trenger ikke tekniske bevis. Dermed blir troen på postulatet det tekniske grunnlaget for energihåndteringen.

Den energitekniske virkeligheten er imidlertid ganske logisk. Det første en må ha helt klart for seg, er at hver eneste kilowattime som vi forbruker må lages i ett eller annet kraftverk. Og at hver kilowattime som lages kan bare forbrukes en gang.

Dessuten er brunkull- og kullkraftverkene strømforsyningens klimagassverstinger. Av klimahensyn må de bort fra verdens strømforsyning så raskt som overhode mulig. Når vi nå velger å forbruke fornybar strøm til å kjøre biler og elferger med, så betyr det bare at vi opprettholder behov for den tilsvarende mengde kullkraft. Og tiden før kullkraften er ute av verdens strømforsyningen forlenges. Økes behovet for mer strøm kraftig, forlenges tiden før kullkraftverkene er ute av strømforsyningen også kraftig. Det hjelper ikke at det finnes mye litteratur ute på nettet som sier det motsatte.