Gå til sidens hovedinnhold

Klimapolitikkens fantasiverden

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En elbil bruker så lite strøm at det er målbart bare på egen strømmåler. Men det betyr ikke at mange elbiler til sammen ikke bruker mye strøm. Full elektrifisering av transport krever svært mye elektrisk strøm ut over det verden produserer i dag. For land med et mye lavere strømforbruk per innbygger enn Norge, slik som Tyskland, betyr elektrifisering av transport et økt strømforbruk på noe omkring 50 prosent.

Imidlertid er det visst slik at elmotorene i elbiler og elferjer er så kresne at de ikke kan går på noe annet enn ny fornybar strøm. Å bruke fornybarstrømmen til noe annet er i alle fall utenkelig. Det hjelper åpenbart ikke at klimagevinsten ville blitt større om den nye fornybare strømmen ble brukt til å redusere produksjonen i verdens kullkraftverk og brunkullkraftverk. I Europas kullkraftverk for oss i Norge. Men elbiler, elferjer, hydrogenproduksjon, elektrifisering av sokkelen og mer, skal ha førsteprioritet på den fornybare strømmen. Strøm til å dekke de andre forbrukernes strømbehov skal ordnes i verdens fossilkraftverk, og seile sin egen sjø som tapere i et rent svarteperspill.

Kina roses veldig for at de satser på elbiler. Samtidig ser verden med stor forbauselse og forskrekkelse på at Kina øker produksjonen av kullkraft så kraftig. Fiksjonen om elbilen som nullutslippskjøretøy er så dypt forankret i klimapolitikkens tekniske fantasiverden, at vi ikke vil se sammenhengen mellom årsak og virkning. Med noe teknisk bakgrunn, er det i alle fall åpenbart at Kina også må skaffe mye mer ny strøm til å drive alle elbilene.

Høstens store klimabegivenhet har vært CCS-anlegget i Brevik for fangst og lagring av CO2. Det som er kjent om CCS, er at det er svært energikrevende. Nytt i det som kom fra Brevik-anlegget, er at frakt og lagring er den aller mest energikrevende delen. Vår energibruk har brakt oss inn i den klimakrisen vi nå er godt inne i. Og så skal veien ut av klimakrisen være å pøse på med enda mer energi. Mye mer energi. Det er de som har regnet litt på hvor mange CCS-anlegg verden må bygge hver uke i hvor mange år framover for at det skulle kunne monne noe. Da vil en også kunne begynne å få oversikt over den økte energibruken. Men det vil vi ikke høre om. Teknisk basert realisme er nok noe av det aller siste som ønskes blandet inn i vår fantasibaserte klimapolitikk.

Kommentarer til denne saken