Klimahelter med «kjøttskam», eller?

INGEN KLIMAVERSTING: - For å forsvare en flyreise tur-retur Thailand må du la være å spise kjøtt i 12 år (!) mener TYR å vite om klimaavtrykk.

INGEN KLIMAVERSTING: - For å forsvare en flyreise tur-retur Thailand må du la være å spise kjøtt i 12 år (!) mener TYR å vite om klimaavtrykk. Foto:

Av
DEL

MeningerPå Hadeland kjører kommunene en klimaheltkampanje i samarbeid med Akershus fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og med støtte fra Miljødirektoratet. I denne kampanjen skal de lære skolebarn hva som er smart å gjøre for å bli en klimahelt. Det er positivt med opplæring innenfor dette tema – det er vi alle enige om. Men det en lærer bort må være korrekt og faktabasert. Brosjyren gir inntrykk av at vi ikke bør spise rødt kjøtt om vi vil være klimahelter! Lunner Bondelag har i et leserinnlegg i avisa Hadeland forsøkt å besvare dette, og som oss i TYR er de enige i at vi alle kan spise mer grønt. Men faktaopplysningene må være korrekte.

Norge er et grasland, med enorme utmarksressurser som vi i dag bare bruker om lag 50 prosent av. I disse områdene er beitedyra – og Oppland er norgesmester i utmarksbeite. Ammeku med kalv på beite er både bærekraftig og god dyrevelferd.

Klimagevinsten ved beiting er dessuten stor. Fotosyntesen forbruker hele tiden karbondioksid når gresset vokser. Hvis gresset ikke blir spist, vil det råtne, noe som avgir klimagasser. Dessuten, på en skala fra 0 til 1 vil et gjengrodd område med skog ha en albedo (refleksjon av solstråler) på 0,15, mens et åpent beitelandskap med nysnø vil ha en albedo på 0,90. Refleksjonen fører til en redusert oppvarming som har positiv effekt i forhold til global oppvarming. Beitedyr er altså klimaarbeidere – og ammekua er i fremste rekke.

I FNs klimapanel IPCCs rapport om landforvaltning og matproduksjon og verdens klimautslipp, oppsummeres vurderingen av kostholdenes klimaeffekt slik: «Balanserte kosthold, som tar i bruk plantebasert mat, basert på grovkorn, belgfrukter, frukt og grønt, nøtter og frø, og animalsk mat produsert i robuste, bærekraftige systemer med lavt utslipp av drivhusgasser, utgjør en stor mulighet for tilpassing.»

Legg spesielt merke til «animalsk mat produsert i robuste, bærekraftige systemer med lavt utslipp av drivhusgasser.» Norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua er en produksjonsform som baserer seg på beite og grovfôr. Gras og grovfôr kan ikke nyttes til menneskemat direkte, men etter at de har gått gjennom den unike drøvtyggerfordøyelsen blir det en god næringsressurs for mennesker. Storfekjøtt inneholder viktige næringsstoffer og byggesteiner for menneskekroppen.

«Ikke spis kjøtt» er for enkelt. Norske husdyr kan utnytte norske ressurser smartere enn mye av grønnsaksdyrkingen, kan vi se i en artikkel av Erik Rød som står på trykk i Harvestmagazin 15. januar i år. Ammekua med kalv går mange steder i utmarka fra slutten av mai til begynnelsen av oktober, og kjøtt produsert under slike forhold må kunne sies og oppfylle IPCCs rapporten om animalsk mat produsert i bærekraftige systemer. I avlsarbeidet på kjøttfe har det fra starten vært lagt stor vekt på å avle fram dyr som er gode på grovfôropptak og fôrutnyttelse. Norsk avlsarbeid på kjøttfe har derfor positiv effekt på klimasmartmatproduksjon der grovfôr og beite er hovedingrediensen i dyra sin matseddel.

Av Norges totale klimagassutslipp kommer 8,4 prosent fra jordbruket. Metanutslipp fra helt naturlig drøvtyggerfordøyelse, utgjør mindre enn 4 prosent av Norges totale klimagassutslipp. For å forsvare en flyreise tur-retur Thailand må du la være å spise kjøtt i 12 år(!)

Det er bemerkelsesverdig at Miljødirektoratet, to fylkeskommuner og store deler av kommunene i Oppland og Akershus ikke sjekker fakta før de proklamerer hva som skal til for å bli klimahelt for skolebarna. Vi håper og ber om at de samme instansene vil sørge for å rette opp denne informasjonen. For barn i vekst og utvikling er det essensielt med et kosthold som gir kroppen det den trenger, professor i ernæring ved NMBU Birger Svihus er helt klar på at rødt kjøtt er en viktig bidragsyter i et norsk, sunt kosthold – det regner vi med at skolebarna i Oppland også blir informert om!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags