Gå til sidens hovedinnhold

Klima og fornekterne

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For 15 år siden hadde jeg verbale slagsmål i avisene med de som kalte seg klimarealister. De fornektet at det var endringer i CO2-nivå i atmosfæren. De fornektet at det fantes et svært solid vitenskapelig grunnlag som var samlet i over 100 år, og som klart viste sammenhengen mellom CO2-nivå og atmosfæretemperatur. Da det ikke lenger var mulig å bortforklare CO2-økningen i atmosfæren, så gjaldt det å fornekte at endringene var menneskeskapte.

Klimafornekterne er fortsatt er svært synlig representert i den amerikanske presidenten, og det er også et stort folkelig facebookopprør mot å bli betegnet som klimafornektere. Imidlertid er det langt verre at fornektelse er blitt gjort til det energitekniske grunnlaget for norske klimatiltak.

Mindre enn 40 prosent av verdens strømforsyning er fornybarkraft eller atomkraft. Det er svært lite i forhold til strømforbruk. Strøm produsert uten klimagassutslipp er ekstrem mangelvare. Også i den europeiske strømforsyningen som Norge er tett knyttet til. Utskiftingen av fossilkraften til utslippsfri strøm vil ta mange tiår. Dessuten er det slik at fornybarkraftverkene og atomkraftverkene leverer strøm etter evne. Det er nedbør, vær, vind, sol, produksjonskapasitet, med mer, som bestemmer hvor mye de produserer. Fossilkraftverkene produserer den tilleggsstrømmen som må til for at strømkundene til enhver tid skal få nok strøm med riktig spenning.

I Norge er det blitt gjort til god klimapolitikk å bruke av den ekstreme mangelvaren, fornybar elektrisk strøm, til elbiler, elferjer, hydrogenproduksjon, elektrifisering av sokkelen, med mer. Det har den direkte konsekvensen at produksjon i kullkraftverkene må opprettholdes, eller økes, for å skaffe nok strøm i det nettet også Norge er en del av. Dette blir hårdnakket fornektet. Men det er jo ikke slik at samme strømmen først kan brukes til å kjøre elbil med, og så brukes om igjen for å redusere produksjonen i fossilkraftverkene. Det er først etter at fossilkraftverkene er helt ute av strømforsyningen at strømforbruk kan økes uten at det har det har konsekvenser i behov for fossilkraft. Og fortsatt vil økt strømforbruk måtte begrenses til den mengde ny fornybarstrøm og ny atomkraft som skaffes.

Dette viser også at vår klimapolitikk inneholder et skikkelig paradoks: Oljelandet Norge er pådriver for å redusere oljebruken i transport ved å opprettholde behovet for kull i elektrisitetsforsyningen.

Kommentarer til denne saken