Som de fleste andre 16 år gamle jenter, har jeg vært mye i klesbutikker. Som mange andre i min vennegjeng, eier jeg flere plagg fra H&M. Det gjør derfor vondt å lese pressemeldingen de kom med lørdag. Grønnvaskingen er til stede i hvert ord, og det er skuffende å se hvor lite villige de er til å bidra til den fundamentale endringen som kreves for å få en mer bærekraftig industri.

Lørdag uttalte kleskjeden H&M at de ønsker å doble salget sitt av klær innen 2030. I samme setning sa de også at de ønsket å halvere karbonfotavtrykket sitt på samme tid. Da jeg leste de ordene, følte jeg meg skuffa. Det er en mager trøst i at selskapet ikke ser alvorligheten i å stimulere til et bruk og kast samfunn. Klesindustrien står for rundt 10 prosent av verdens klimagassutslipp hvor størst andel kommer fra produksjonen. H&M sa ingen ting om hvordan de ville investere i bærekraftig produksjon.

Dessverre har denne industrien lenge sluppet lett unna. Nå må de stilles til veggs, og klesindustrien må endres fundamentalt. Kvantiteten må ned, og kvaliteten må opp. Det må bli en slutt på såkalt «fast fashion».

Pressemeldingen forklarte også at årsaken til at de kunne jobbe med både økonomisk og bærekraftig vekst, var fordi de nå hadde tjent opp igjen det de tapte under koronapandemien. Underteksten her er at de setter penger foran bærekraft, og ikke vil omstille seg til å bruke fornybare ressurser dersom det går utover økonomien deres. Vi når ikke målene våre for 2030 med slike holdninger.

Det må kunne forventes at jeg som forbruker kan ha klærne mine lenger enn et halvt år før de blir utvasket eller ødelagte. De bærekraftige alternativene må gjøres lett tilgjengelige, og det må lønne seg å velge bærekraftig.

Kleskjedene har vist at de ikke er villige til å gjøre noe med problemet før de absolutt må, og har lenge blomstret økonomisk til tross for skadene de påfører miljøet og arbeiderne sine. Det skal ikke lenger lønne seg å masseprodusere klær som ikke blir solgt. Heller ikke å bruke miljøfiendtlige stoffer eller plast i klærne.

NRK avdekket nylig et skrekkeksempel i Atacama-ørkenen i Chile, der nærmere 40.000 tonn klær ble kastet i løpet av det siste året. Disse klærne, som kommer fra Asia, USA og Europa, besto av 70 prosent oljebaserte materiale, som det kan ta opptil 200 år å bryte ned. Det får enorme miljøkonsekvenser.

Til slutt vil jeg si at jeg er skuffa over innsatsen flere av de store kleskjedene legger ned for å bekjempe klimakrisen. Jeg ønsker at vi alle skal kunne gå inn i 2030 med bærekraftige klær og god samvittighet. Skal det være mulig må det skje en fundamental endring i klesindustrien. Den endringen må skje nå!