Nei, forresten her leker ingen barn. Bare kjør. Barna sitter mest sannsynlig inne bak en skjerm og spiller!

Dagspressen i disse dager oversvømmes av negative innlegg om skjerm og smarttelefon, underskrevet av fortvilte foreldre, lærere, trenere og fagpersoner. Fokuset ligger på tapt barndom, tapt tid, ja – tapt liv, drister flere seg til å skrive. Og sistnevnte kan jo støttes, da flere av oss bruker mer enn fem timer daglig på skjerm. Det vil si opp mot 40 timer i uka. Tenk hva vi ellers kunne brukt disse 40 timene til!

Og alt på grunn av en liten rektangulær dings som passer i de flestes hender. Vår tids smarttelefon! Smak på ordet; smart-telefon. Hvor smart er den egentlig?

Denne vinteren har jeg lest Skjermhjernen av Anders Hansen sammen med elevene mine på psykologi- og pedagogikklinja ved Toten folkehøgskole. Hansen er nevropsykolog og forsker og har flere år bak seg med forskning på menneskehjernen og hvordan vår moderne livsstil påvirker hjernen vår.

Kort fortalt dreier boka seg om det faktum at vår tids hjerne ikke er tilpasset vår moderne livsstil. Vi har en hjerne som anatomisk og biologisk er tilpasset sin tid, med sine urinstinkter og trang til å beskytte seg selv. Den er IKKE tilpasset vårt stress-samfunn, vårt jag etter materiell suksess, vårt støynivå eller våre forventninger om hva et godt liv er. Og den er ikke tilpasset et liv atskilt fra andre mennesker.

Den trenger ikke vår smarttelefon. Det vår hjerne trenger er ro og fred. Den trenger nok søvn til å bearbeide og sortere inntrykk, den trenger å fokusere på èn ting av gangen. Den er IKKE en multitasker, uansett hva vi liker å tro. Den trenger å kunne speile seg i andre for å få trening i å tolke hva andre folk tenker og føler, til det er hjernen utstyrt med speilnevroner. Uten trening i å møtes ansikt til ansikt, står vi i fare for å miste vår evne til å føle empati.

Lærere roper varsku om dagen over økte konflikter i skolen, om mobbing og trakassering. Ungdata 2022, som er myndighetenes analyseverktøy for å finne ut hvordan de unge i landet vårt faktisk har det, rapporterer om økt mistrivsel blant de unge, økt ensomhet (trass 1050 venner på sosiale medier) økt bruk av antidepressiva, økt forekomst av angst og depresjoner, og det er en økt bekymring blant de unge selv rundt egen fremtid.

Det blir for enkelt å skylde all uhelse i befolkningen på vår bruk av smarttelefon og skjerm, for problematikken er selvsagt mer kompleks enn som så, men det blir også feil, mener jeg å kimse av hva skjermen faktisk bidrar med av negativer her.

Og jeg er så lei, så inderlig lei argumenter om at det finnes så gode pedagogiske verktøy på skjerm. Barna våre lærer så mye på skjerm! Ja, det finnes mange gode pedagogiske programmer på skjerm. Men det er ikke her problemet ligger. Problemet ligger i at DE ER PÅ SKJERM! Når flere timer daglig brukes på et medium hjernen i utgangspunktet ikke er konstruert for å håndtere, hjelper det ikke at det foregår mye lærerikt og hyggelig der. For uansett hvordan vi vrir og vender på det, så blir tiden da brukt på skjerm. Den brukes ikke på lek, på samhandling, på fysisk aktivitet og på å erfare selve livet. IRL, skriver Anders Hansen. In real life betyr det. På godt norsk.

Men det er ikke for sent å snu, heter det jo. Og «vår dumme» nabo i øst, vår «søta bror» er kan hende ikke så dum likevel. Der har nemlig skolemyndighetene, i regi av skoleminister Lotta Edholm, nå trukket tilbake satsningen på en digital hverdag for elevene. Nettbrett må vike plass for nyinnkjøpte lærebøker i papir. Denne gjeninnføringen av lærebøker vil koste svenskene 500 millioner kroner årlig. Ikke for å forkaste det digitale, men for å la det digitale få sin naturlige plass, sammen med papirutgaven av lærebøker.

I Frankrike er det ikke tillatt med mobiltelefoner i barne- og ungdomsskolene. I Norge derimot er det få restriksjoner, og det meste er overlatt til hver enkelts sunne fornuft og forskningsresultater, som vi vet vi må vente en stund på. Så inntil forskningen konkluderer med det mange av oss tenker at vi allerede vet, skal vi da fortsette med en livsstil som gjør oss syke?

Man må først være klok for å bli klok av skade, sa en god kollega her om dagen til meg. La oss håpe at vi sammen er akkurat det; kloke mennesker – ikke ofre for et forsøkssamfunn der vi om noen årtier ikke kan forstå at vi ikke skjønte mer.