- Det er ikke mye veiledning å få, sier Ketil Kjenseth. til OA.

Den tidligere stortingsrepresentante fra Gjøvik er en av de som har fått for mye utbetalt i ordninger som Stortinget har og nå må betale penger tilbake.

Ikke godt nok

Stortinget har ikke hatt tilstrekkelig kontroll på at ordninger for stortingsrepresentanter er blitt fulgt, ifølge Riksrevisjonen. De kommer med krass kritikk av ordningene og hvordan det har vært fulgt opp fra Stortingets administrasjon.

Riksrevisjonen har undersøkt stortingsrepresentantenes bruk av pendlerboliger, fratredelsesytelse, etterlønn og reiseutgifter.

Funnene er at

  • Alle som har disponert pendlerbolig har oppfylt vilkårene for tildeling

  • En tredel av politikerne på Stortinget har fått utbetalt for høy ytelse

  • Stortingets administrasjon har hatt mangelfull kontroll og forvaltning

– Konsekvensen er at det har skjedd betydelige feil. Det er sterkt kritikkverdig og viser at Stortinget ikke har hatt orden i eget hus. Det har svekket tilliten til vår viktigste folkevalgte institusjon – en tillit som er avgjørende for det norske demokratiet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

19.000 for mye

Venstre-politiker Ketil Kjenseth fra Gjøvik mottok fratredelsesytelse fra Stortinget i tre måneder på slutten av 2021. I denne perioden hadde Kjenseth både inntekter i form av styre- og møtegodtgjørelser, pensjon og i form av utleieinntekter.

Det er i sistnevnte kategori, for utleie av fast eiendom, han ifølge Riksrevisjonen ikke har rapportert rett.

– Samlet hadde Kjenseth lønnsinntekt og kapitalinntekt på 53.333 kroner i ytelsesperioden. Ytelsen ble trukket for en lønnsinntekt på 34.408 kroner, men ytelsen skulle ha vært avkortet med ytterligere 18.937 kroner, skriver Riksrevisjonen om politikeren.

Kjenseth skulle ha rapportert inn at han i hver av de tre månedene hadde 6312 kroner i leieinntekter, til sammen 18.937.

Fratredelsesytelse og etterlønn er undersøkt for perioden 2012–2021. Pendlerboliger er undersøkt fra 2009 til 2021, og reiseutgifter er undersøkt i perioden 2018–2022.

– Jeg hadde ikke fått med meg at leieinntektene også skulle rapporteres, men det skulle jeg selvsagt satt meg godt nok inn i det, sier Ketil Kjenseth.

– Leide ut hus på Biri

Han opplyser overfor OA at det er inntektene fra et hus han leier ut på Biri, som Riksrevisjonen mener han skulle ha meldt fra om.

– Alle mine andre inntekter har jeg rapportert om etter beste evne. Man har jo et eget ansvar, men det et er heller ikke særlig veiledning å få av Stortinget, som får kritikk i denne rapporten, sier Kjenseth.

Sett i etterkant skulle han sett at han gjorde som mange andre erfarne politikere, ikke å søke om fratredelsesytelse.

– Det var flere som sa til meg at det det var mye heft og plunder med det og at regelverket var vanskelig å forstå, sier Kjenseth.

Han synes det er helt greit at han blir navngitt i denne papporten, sammen med en rekke andre stortingspolitikere.

– Det er helt greit. Åpenhet er viktig, her må det settes navn for å personifisere det. Det må til for å få gjort endringer i alt bråket de siste årene om for eksempel pensjonsordninger, pendlerbolig og så videre, sier Kjenseth.

Har tilbakebetalt 38.000

Sp-politiker Anne Tingelstad Wøien fra Hadeland er også omtalt i rapporten fra Riksrevisjonen. Fram til midten av januar i 2018 fikk hun fratredelsesytelse, samtidig som hun blant annet mottok 14.000 kroner fra nettopp Riksrevisjonen.

– Wøien informerte ikke Stortingets administrasjon om godtgjørelsen. Hun var ikke klar over at den ville bli utbetalt allerede 12. januar 2018, og tenkte derfor ikke på at inntekten skulle føre til avkorting, heter det i den ferske rapporten.

I 2021 hadde Wøien dialog med stortingsadministrasjonen om saken, og om hvordan tilbakebetaling skulle skje. Etter hvert førte det til at hun tilbakebetalte 6800 kroner i desember 2021 og nye 32.000 kroner i mai 2022.

– Det tilsvarer styrehonoraret hun opptjente i perioden, skriver Riksrevisjonen.

Tingelstad Wøien er i dag daglig leder i Folkehøgskolerådet.

– Feil veiledning

Granskningen omfatter rundt 500 nåværende og tidligere stortingsrepresentanter. Riksrevisjonen har også undersøkt hvordan Stortingets presidentskap og administrasjon har forvaltet og kontrollert ordningene og regelverket.

Stortingets administrasjon har gitt mangelfull, misvisende og feil informasjon til representantene om fratredelsesytelse og etterlønn, mener Riksrevisjonen.

Dette gjelder særlig informasjon og veiledning om i hvilke tilfeller andre inntekter skal føre til bortfall eller reduksjon av ytelsene.

Selve utformingen av ordningene har ikke vært en del av Riksrevisjonens undersøkelse.

– En alvorlig rapport

Presidentskapet ser alvorlig på Riksrevisjonenes funn som er avdekket og omtalt i rapporten, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

– Det er en alvorlig rapport. Det er slik at presidentskapet slutter seg til den kritikken som kommer av at det har vært dårlig forvaltning av ordningene på Stortinget, sier Gharahkhani til NTB

Stortingspresidenten viser til at Stortinget allerede har gjennomført og iverksatt en rekke tiltak som er i tråd med anbefalingene i rapporten. Det er vedtatt flere regelendringer, blant annet når det gjelder retningslinjer for tildeling av pendlerboliger, og det er innført flere kontrolltiltak.

Rapporten berører en rekke personer.

– Presidentskapet har bedt administrasjonen om at det umiddelbart settes i verk en gjennomgang av enkeltsakene, slik at de blir avsluttet så raskt det lar seg gjøre.

Vil rydde opp

Listen over stortingsrepresentantenes i Riksrevisjonens liste over funn om representantenes ordninger, er lang. Stortingspresidenten sier han kan forstå at folk i gata blir skuffet.

– Og det er nettopp derfor vi presidentskapet har tatt dette initiativet. Det viser oppriktig det ønsket om å rydde opp og ha kontroll på ordningene, sier Gharahkhani til NTB.

– Fokuset på Stortinget skal selvfølgelig være noe helt annet, det skal være å løse hverdagsutfordringene til folk, ikke rot og kaos i egne ordninger, legger han til.

Riksrevisjonen har undersøkt 163 politikere som har fått fratredelsesytelse, etterlønn eller begge deler. 61 av dem har ikke informert om alle relevante inntekter eller andre forhold som har innvirkning på hvor mye penger de skulle få. 31 prosent av representantene har fått for mye i fratredelsesytelse, etterlønn, eller begge deler.

Riksrevisjonen har undersøkt stortingsrepresentantenes bruk av pendlerboliger, fratredelsesytelse, etterlønn og reiseutgifter.

Ikke på listen

På spørsmål om at representantene har gjort dette med viten og vilje, eller om det har vært et for komplisert system svarer Gharahkhani at Riksrevisjonen sier at dette er det en kombinasjon av flere ting.

– Det er en kombinasjon av både regelverk og retningslinjer som har det har vært uklarhet i, at det har vært dårlig forvaltning av ordningen – altså feilinformasjon og dårlig veiledning til den enkelte – og opplysningsplikten som den enkelte har ansvaret for selv.

Han sier de nå vil ha en gjennomgang av samtlige saker, for å få på bordet hvordan situasjonen er i den enkelte sak.

For ordens skyld kan det nevnes at stortingspresidentens navn ikke er på Riksrevisjonens liste.

Krever rydding

Rødt kaller Riksrevisjonens avsløring om etterlønn og fratredelsesytelser en enorm privilegieskandale.

– Folkevalgte skal ikke rykke fra folk som har valgt oss, sier Seher Aydar, Rødts medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Hun krever at Stortinget nå må rydde i eget hus.

– Riksrevisjonens kritikk viser at vi har hatt en politikerklasse som har tatt for seg av privilegier vanlige folk bare kan drømme om og tatt seg til rette. Nå må det bli slutt på frynsegodefesten, sier Rødt-representanten.

SVs Audun Lysbakken mener at kritikken mot Stortinget fra Riksrevisjonen må føre til endringer. Partiet ber om at etterlønnsordningen avskaffes.

– Det er avdekket systemfeil, og det må føre til at systemene endres, sier Audun Lysbakken, som er SVs representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Stortingsrepresentanter skal ikke ha større ytelser enn de har krav på, og den enkleste måten å sikre dette på er at de folkevalgte så ofte som mulig er underlagt samme regelverk som folk flest. Derfor går SV inn for å avskaffe etterlønnsordningen, sier han.