Kjenner du naboen din?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sitter her og mimrer litt fra oppvekst og litt videre i livet. Husker godt fra min oppvekst at mine foreldre rett som det var gikk ut i hagen og slo av en prat med naboen over hekken/gjerdet. Praten gikk på løst og fast om helt hverdagslige ting. Det hendte også at en traff på naboene som holdt på enten ute i gata eller i hagen. Det ble da gjerne til at det ble slått av en prat om ting de var opptatt av med daglige gjøremål.

Jeg husker spesielt en av naboene, som for øvrig var innflytter, og tidligere postombringer på et annet sted i landet. Han hadde masse gode historier på lager. Ikke noen ondskapsfulle eller nedverdigende på noen som helst måte, bare pussige hendelser gjennom et langt yrkesliv. I det hele tatt var det ingen som kom med noe nedsettende om noen. Kritikk ja, men da hadde det gjerne forbindelse med saker som berørte flere i samfunnet, og det ble ikke sagt noe uten at det kom forslag om hvordan det best kunne ha blitt løst. Eller for å si det på en annen måte – Det ble løst verdensproblemer i lokal skala.

En annen ting ved disse nabosamtalene var interesse for naboene og hva som rørte seg i gata, det som vi i dag kaller småprat eller oversatt til nynorsk – «smalltalk». Denne interessen for å dele og lytte til andres hverdagslige oppgaver og gjøremål. På denne måten lærte vi også naboene å kjenne på godt og vondt. Dette førte til godt samhold i gata og vi tok vare på hverandre. Jeg husker godt en gang en av naboene et par-tre hus unna der vi bodde kom gående. Han hadde kjørt seg fast med bilen sin (Dette var før mobiltelefonen sitt store inntog) og skulle hjem å ringe etter hjelp. Det var da selvsagt ikke aktuelt uten først at vi i fellesskap prøvde å løse problemet selv, med vellykket resultat.

En del av disse naboene har nå enten flyttet eller gått bort, og nye er kommet til. Jeg vet nå ikke helt hvem mange av naboene er og ville fått problemer dersom noe kom og spurte etter dem. Så hva har skjedd? Når mistet vi disse gode naborelasjonene? Er vi blitt så selvopptatte at vi ikke har tid til hverandre lenger eller sitter vi bare foran tv’ n eller i godstolen og fikler med telefonen?

For en tid tilbake skulle jeg besøke en gammel kamerat. Det var dårlig med husnummer så jeg spurte en som holdt på ute hvor han bodde. Han hadde ikke hørt det navnet selv om de hadde bodd i samme gate i en tiårsperiode. Enden på visa var at jeg ringte og spurte hvilket hus det var. Det var nabohuset til han jeg hadde spurt. At det går an.

Kjenner du naboen din? Kanskje det er meg som bor i nabohuset eller i leiligheten?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags