Vi har forståelse for at dere står ovenfor harde prioriteringer. Våre innspill handler om framtidsvisjoner, langsiktig tenkning og hvordan det vi gjør i dag får betydning for veien videre.

Skolebarna er kommunens framtid. Vi ble glade da vi leste målene for Oppvekst 2040. Her står det jo blant annet at vi ønsker at barn og unge i Østre Toten fullfører videregående opplæring, får utdanning, får jobb etter utdanning og «har ei god helse, er robuste og mestrer livene sine.» Dette er viktige og gode mål for den oppvoksende generasjonen med totninger.

Hvis vi kun skal se økonomisk på det, så kan det gå den ene eller den andre veien med disse barna som er framtida vår. De kan bli kommunens framtidige skattebetalere eller eventuelt framtidige utgiftsposter. Det er noen tendenser vi bør prøve å snu, nemlig at Østre Toten er en såkalt skattesvak kommune, det er lav utdanning og andelen uføre er høyere enn landsgjennomsnittet. Vi må jobbe for at dette ikke er tilfellet om 20 år!

For at barn og unge skal nå livsmestringsmålene som Oppvekst 2040 legger opp til, mener vi at det er vesentlig å drive med godt forebyggende arbeid på den arenaen hvor vi treffer samtlige barn og unge – nemlig i grunnskolen. I skolens formålsparagraf står det at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Hovedformålet med skolen ligner veldig på målene til Oppvekst 2040. Vi mener at skolen er en viktig aktør for å snu en tendens i kommunen. Fra mandag til fredag er ungene på skolen, forhåpentligvis sammen med voksne som er både kvalifisert til, og har tid nok til å ta seg godt av dem.

Det skal bli flere eldre og færre barn i Østre Toten framover. Men kan man bruke forventede lavere inntekter knyttet til endring i demografi som et argument for kutt? Er ikke dette heller en utvikling vi må bekjempe? Skal vi ikke se på hvilke tiltak som vil øke tilflyttinga? I så fall er spørsmålet: kan skolesatsing være et virkemiddel for å lokke folk til kommunen?

Vi mener at kommunen bør ha noe som frister unge mennesker i etableringsfasen til å slå seg ned her. Det er denne aldersgruppa som er mest på flyttefot, og vi vil tro at oppvekstvilkår for ungene, er det noe av det de er mest opptatt av. Dersom skole- og barnehagetilbudet er godt, kan Østre Toten være et godt alternativ som bosted, også for de som får seg jobb i nabokommunene. En ung ingeniør som får seg jobb i fabrikken på Raufoss, kan gjerne bosette seg i Østre Toten, for der er de kjent for å ha god kvalitet i skolen. God eldreomsorg er ikke det sterkeste kortet for å tiltrekke seg barnefamilier og skattebetalere.

For å løse skolens mange oppgaver knyttet til oppfølging av elevene, er det viktig at det jobbes systematisk og målrettet. Men for at dette skal være mulig, er det en klar forutsetning at det er lavt fravær blant de ansatte. Det hjelper ikke med gode planer hvis den som skal gjennomføre det ikke kommer på jobb. Kuttes det i antall ansatte, så sier det seg selv at det blir mer utfordrende å stå i jobben. Vi opplever hele tiden at lærere ikke føler de strekker til eller får tid til eget fag. Vi må kutte ned på noe av det vi holder på med, og det blir færre kreative undervisningsopplegg, fordi det er noe som krever ekstra innsats og samarbeid mellom lærere. Vi merker det økte sykefraværet nå under pandemien også, og ringvirkningene er de samme, for det er like mange oppgaver som skal utføres, like mange elever som trenger oppfølging, men vi er færre til å gjøre jobben.

Skolen møter stadig nye krav og får nye oppgaver. I 2020 starter innføringa av Fagfornyelsen, den største og mest omfattende endringen i skolen på lang tid. Nye kapittel 9A i opplæringsloven, med skjerpet aktivitetsplikt og dokumentasjonskrav, krever også tid og ressurser. Rektorene sier at de drukner i rapporteringsjobb. Vi kan snakke om skolens rolle for å skape god folkehelse, men en annen bekymring er hvordan det at det er færre voksne til stede sammen med elevene, vil påvirke det faglige opplæringstilbudet, og muligheten til å tilpasse opplæringen. Vi frykter at elevenes læringsutbytte vil bli dårligere, at trivsel og trygghet påvirkes og at antall 9A-saker skal øke i omfang og alvorlighetsgrad. Er det ikke nok rapportering fra før, så blir det i alle fall det når fylkesmannen får en klagesak på bordet. Det er noen potensielt onde sirkler her.

Det er et flott mål å skulle bli landets beste på oppvekst. Et mål vi som jobber i skolen er stolte av at kommunen har satt seg, og som vi mer enn gjerne blir med på å realisere. Men mål, og særlig hårete mål, må følges opp av tiltak og prioriteringer. Da er det bakvendt å starte med et drastisk kutt i budsjettet til det som må sies å være en av oppvekstens mest sentrale arenaer. Tidlig innsats og forebygging er kanskje de beste grunnene til å satse på oppvekstsektoren, og til å styrke grunnskolen.

Her tilbringer barna våre 10 viktige år av livet sitt. Det er her vi legger grunnlaget for hva slags voksne som skal bo i kommunen i framtida, og hvilke mennesker som skal forme fremtidens Østre Toten kommune. Å satse på barn og ungdom er å satse på ei god framtid. Derfor mener vi at dere må se på kortene en gang til. Snu hver eneste stein og se på alle muligheter for å løse kabalen på en annen måte enn det forslaget som nå foreligger.