Gå til sidens hovedinnhold

Kjære medsøstre

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I år feirer vi 8. mars litt annerledes enn vi er vant med. Vi pleier å gå i tog, snakke sammen og stå sammen. 8. mars er for kvinner i hele verden likevel også i år en kampdag hvor vi viser solidaritet og engasjement for kvinners liv, helse og rettigheter.

En av fire kvinner oppgir at de har vært utsatt for vold. To av tre blant dem som utsettes for mishandling i nære relasjoner er kvinner. Mange kvinner lever i usikkerhet og frykt på grunn av vold eller trusler om vold. I de aller fleste tilfeller er voldsutøveren noen som står offeret nær. En person som skulle ha vært støttende og trygg, er den samme som utøver det sviket som volden er. Da er det for mange vanskelig å skulle søke eller motta hjelp fra andre.

Vold kan ha mange farger og fasonger. Ifølge Verdens Helseorganisasjon skjer vold mot kvinner i nære relasjoner på tvers av klasse, religion og etnisitet. Dessuten blir de aller fleste utsatt for flere former for vold. Fysisk og psykisk vold opptrer gjerne i sammenheng. Skam, skyldfølelse og ansvar er følelser mange sitter igjen med når de utsettes for vold. Dette viser at voldens psykologi er kompleks. Vi vet at man er aller enklest å kontrollere og å få til å tie, når man føler seg alene.

I vårt samfunn er det mange som har som en del av sin jobb å skulle oppdage og begrense vold. Skoler, barnehager, helseinstitusjoner og politi er alle lovpålagt å skulle undersøke og melde ifra når man oppdager eller fatter mistanke om vold. Her er det mange som gjør en formidabel jobb. Likevel hører vi gang på gang om tilfeller hvor mistanker ikke blir rapportert og undersøkt.

Lavterskeltilbud som er åpne og lett tilgjengelige er viktige samfunnsinstitusjoner i forebyggende arbeide. Krisesentrene gjør en stor og viktig jobb med å sørge for hjelp og beskyttelse til personer som flykter fra for eksempel partnervold. Hit kommer det rundt 20.000 henvendelser i året, og de står for flere aksjoner og samarbeid i kampen mot vold. Derfor har de kompetanse på vold og overgrep som det er viktig å lytte til når politikere skal utarbeide nye tiltak og lover mot vold i nære relasjoner.

På helsestasjon for barn har man en unik mulighet til å følge opp barn og oppdage vold, fordi man undersøker barnets fysiske helse og utvikling. Her kan foreldre søke råd, hjelp og veiledning, også for å kunne bli tryggere som foreldre – kanskje også forebygge at man selv blir voldsutøver.

Helsestasjon for ungdom er et fristed som gir utsatte unge mulighet til å bli sett, lyttet til og få hjelp med store og små utfordringer i livet. Det viktigste de gjør handler ikke nødvendigvis om prevensjonsmidler og klamydiatesting, men om samtalen rundt respekt, grenser og egenverdi.

Det viktigste vi kan gjøre er å forebygge ny vold. Ved å sikre at vi alle kjenner på inkludering, samhold og felleskap, vil flere kunne kjenne seg tryggere på å bryte ut av skadelige forhold.

Gratulerer med dagen.

Kommentarer til denne saken