Gå til sidens hovedinnhold

Kjære alle sammen!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Appell på solidaritetsmarkering lørdag 15. mai 2021.»

Vi følger den dramatiske utviklingen i Israel og Palestina med sterk uro og løfter stemmene våre for rettferdighet og fred i Palestina og Israel. I møte med at uskyldige gjøres til mål, eller tilfeldig rammes av den israelske krigsmaskinen, kan verken vi eller verdenssamfunnet la være å ta ansvar. Heller ikke når rakettene fra Hamas rammer uskyldige sivile kan vi tie.

Altfor mange palestinere og israelere har mistet livet i krig og terroraksjoner. Lidelsene er store og grusomme.

Sammen med dem som på begge sider lengter etter rettferdighet, fred og trygghet holder vi fast ved håpet om dette.

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit sier: Befolkningen i Gaza er traumatisert og innestengt på grunn av den mangeårige blokaden, og blir igjen offer for en eskalerende og uløst konflikt. En ytterligere våpenbruk vil øke faren for en omfattende krig som kan komme ut av kontroll. Også den israelske befolkningen lider under de rådende forholdene, volden og videreføringen av okkupasjonspolitikken.

Det er grunn til å frykte en ny krig som kommer ut av kontroll. Vi vet altfor mye om hva det innebærer av sivile som skades og blir drept.

Gaza er et tett befolket område. Det er derfor ikke mulig å gjennomføre målrettede angrep uten å ramme sivile. Boligblokker vil fortsette å rase og tapstallene vil stige. Oppskaleringen av voldsbruken i forlengelsen av de siste dagers konflikt i Jerusalem, må stanses umiddelbart.

I den forbindelse vil jeg peke på den uholdbare situasjonen i Øst-Jerusalem med bosettere som vil tvinge palestinere ut av sine hjem i bydelen Sheikh Jarrah. Når israelske myndigheter bruker vold mot muslimer som samles i Al Aqsa moskeen ved avslutningen av Ramadan, så er det en uholdbar mangel på respekt for religionsfrihet. Maktutøvelsen er undertrykkende og tar ikke på alvor at Jerusalem er en hellig by for tre religioner og to folk.

I møte med dette har kirkelederne i Jerusalem bedt det internasjonale samfunnet om å reagere på voldshandlingene og be om fred i Jerusalem.

Nå i mai har vi markert frigjøringsdagen vår på 8. mai og vi skal feire demokrati, frihet og fred på 17. mai. Det vi i Norge opplevde i 5 år under andre verdenskrig, har palestinerne levd med i over 50 år siden seksdagerskrigen. Da gikk israelske styrker inn og overtok makten i store deler av Vestbredden og Gaza, som respons på en spent situasjon med nabolandene, og innledet perioden med okkupasjon som nå har vart i over 50 år.

I nyhetsbildet er okkupasjonen storpolitikk. For palestinerne preger okkupasjonen hverdagen.

Gjennom media får vi bare i glimt innblikk i hva palestinere opplever av undertrykkelse, krigsliknende tilstander og tilstedeværende israelsk kontroll. Derfor har Kirkenes Verdensråd, den globale sammenslutningen av ulike kirkesamfunn, et ledsagerprogram, der blant annet Kirkens Nødhjelp deltar.

Ledsagerne følger palestinere i deres hverdag og rapporterer at okkupasjonens tilstedeværelse preger dagliglivet til palestinske barn og voksne.

Barn av okkupasjonen møter hver dag mennesker som ønsker dem vekk. Vekk fra huset, fra landsbyen, og landet; vekk for godt. Denne situasjonen kan beskrives med ett ord: Urettferdig!

Ja, jeg vet at det skjer overtredelser fra begge sider, også fra palestinsk side. Jeg vet at Israel har behov for å beskytte seg.

Jeg vet at verden har en lang og stygg historie med antisemittisme, og at vi må vokte oss for å stigmatisere jøder generelt eller alle innbyggerne i Israel. Også i Israel arbeider ulike aktører aktivt for en rettferdig fred med Palestina. Men staten Israel fører i dag en politikk som strider mot folkeretten.

Staten Israel er den mektigste i denne konflikten og har et særlig ansvar for å bidra til rettferdige løsninger.

FN har fordømt Israels okkupasjon av palestinske områder flere ganger uten resultat. Norske myndigheter må bruke sin innflytelse til å få forandring.

Jeg har i mange år uttrykt at vi bør boikotte varer produsert på okkuperte områder. I går ble jeg oppfordret av Norges KFUK-KFUM som sier: Okkupasjonen gir bare en mulighet: Boikott.

Palestinske kirkeledere er klare på at nå er det tid for mer enn tydelig tale; ord må følges opp med handling.

Vi har både en moralsk og folkerettslig plikt til ikke å støtte okkupasjonen av Palestina økonomisk. Boikott og sanksjoner kan derfor være med å gi rettferdig og varig fred. Tida er inne til å utøve mot og handlekraft til politiske løsninger. Det er solidaritet i praksis! Og til sist vil jeg si: La de av oss som ber, fortsette å be om rettferdighet og fred.

Kommentarer til denne saken