Nå skal Kistefos Træsliberi fredes

FREDES: Kistefos Træsliberi.

FREDES: Kistefos Træsliberi. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Riksantikvaren foreslår en fredning av totalt 16 bygninger og andre spor og strukturer etter den historiske bedriften på Kistefos.

DEL

(Hadeland)

– Elementer som inngår i fredning strekker seg tidsmessig fra oppstarten av tresliperiet i 1889 og fram til nedleggelsen i 1955, skriver Kistefos-Museet i en pressemelding.

Prosessen er ment å starte opp i januar 2019.

– Vi er fornøyd med Riksantivarens beslutning om fredning, noe vil sikre Kistefos' historie for framtiden, heter det videre.

Sikre og styrke verdier

En fredning vil sikre Kistefos' kulturminneverdier.

– I tillegg vil de styrke verdien av innsatsen og investeringene som er gjort av eier, forvaltere og Riksantikvaren, heter det i pressemeldingen.

Fredningsbestemmelser gir som kjent retningslinjer for forvaltning og vedlikehold av anlegget.

– Men det vil ikke være til hinder for videre eller framtidig drift av Kistefos, understrekes det i pressemeldingen fra Kistefos-Museet.

Godt samarbeid

Det er allerede et etablert samarbeid mellom Kistefos og Riksantikvaren, blant annet i forbindelse med rehabiliteringen av det gamle tresliperiet.

– Det framstår i dag som det eneste intakte i sitt slak i Skandinavia, og er utviklet til å bli en «levende fabrikk», påpekes det.

LES OGSÅ: Hamsterhjul for barn og ny aktivitetsbok

2015: Statsminister og gjest Erna Solberg trykket på knappen da tresliperiet ved Kistefos var «i gang» igjen for første gang siden 1955. Her sammen med Kistefos-eier Christen Sveaas.

2015: Statsminister og gjest Erna Solberg trykket på knappen da tresliperiet ved Kistefos var «i gang» igjen for første gang siden 1955. Her sammen med Kistefos-eier Christen Sveaas.

LES OGSÅ: Gjenåpnet Kistefos Træsliberi

Har nasjonal verdi

Kistefos Træsliberi er ett av 15 kulturminner som Stortinget har pekt på i en liste med tekniske og industrielle anlegg. Denne listen utgjør Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Riksantikvaren anser det som viktig at alle anleggene sikres for framtiden gjennom det samme formelle vernet.

– Anleggene er vurdert til å ha nasjonal verdi som representanter for vår nasjonale industrihistorie, med betydning for utviklingen av det moderne Norge, står det i pressemeldingen.

En fredning etter kulturminneloven vil understreke dette.

LES OGSÅ:

Artikkeltags