Gå til sidens hovedinnhold

Katastrofe for de det gjelder

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Avisa GD brukte denne overskrifta på et leserinnlegg vi skrev i august. Nå kan vi tilføye, krise for sauenæringa, beitebruken og distriktene.

Vi har flere ganger og i forskjellige fora pekt på at jerven fortsatt er den største skadevolderen fra fredet rovvilt, når det gjelder tap av sau/lam på utmarksbeite. Rapporter som er tilgjengelige viser at dette er et korrekt bilde, også etter beitesommeren 2020. Og, de samme rapportene viser at enkeltbesetninger rammes ulikt i samme beiteområde.

Sauebøndene har tatt i bruk alle tilgjengelige elektroniske hjelpemidler. Det er gått mye ekstra tilsyn og er leid inn gjetere. I søk etter kadaver er det benyttet spesialtrenede hunder. På tross av denne innsatsen øker tapene i flere områder, og særlig i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen. Tidligsanking er gjennomført i flere områder midt i beitesesongen. Områdene det leites i er enorme, og kadavre forandres fort til en tilstand der de er vanskelige å finne. Dokumentasjonen fra SNO blir vanskelig og av og til umulig. Dette betyr også at tapsstatistikker blir ufullstendige og lite pålitelige.

I tillegg kan vi lese i avisa Nationen at ordføreren i nabokommunen Rauma uttrykker sterk bekymring over økende jervebestand. «Vi har store jervetap som gjør det umulig for enkelte å drive. Noen har opplevd tap på 50 prosent i Ulvådalen - som er et av de største tapsområdene, sier en fortvilet Rauma-ordfører Yvonne Wold, (SV), til Nationen.

«Det er tøft for den enkelte bonde, og truer ei næring som er viktig for bosetting, livsgrunnlag, levende bygder, og for at vi skal unngå gjengroing i turistkommunen Rauma, legger hun til».

Virkeligheten er at jervestammen er utenfor enhver kontroll. Skal det være mulig å drive en forsvarlig beitebruk og matproduksjon i utmarka, må rovviltstammene generelt og jervestammen spesielt reduseres. I første omgang forvaltes ned på bestandsmålet.

Vi har tidligere i åpent brev stilt følgende spørsmål til våre politikere på Stortinget:

Når vil stortingspolitikerne sørge for at rovviltforliket etterleves i praksis?

Hvordan vil stortingspolitikerne ivareta distriktsbefolkningen og distriktenes næringsliv, med en økende utbredelse av freda rovdyr, og som utgjør en stadig større trussel mot store deler av distriksnæringene?

Vi har så langt ikke fått noe annet svar enn at brevet er mottatt.

Vi stiller her et spørsmål til: er våre politikere beredt til å ta ansvaret for at nok ei distriktsnæring avvikles? Sauen er ikke bare en kjøttprodusent. Den produserer pels også.

Kommentarer til denne saken