Gå til sidens hovedinnhold

Kan trygdede godt underregulering nok en gang?

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Årets trygdeoppgjør foregår 1. og 2. september 2020. Trygdede har siden 2014 gjennomgått en sterk underregulering av trygdeytelsene. Kan vi godta at det skjer nok en gang? Det var ikke dette som skulle skje når ny pensjonsreform ble vedtatt i 2011. Alle skulle være sikret et såkalt nulloppgjør.

Et av årets lønnsoppgjør – i frontfag (privat sektor) – er avsluttet. Det endte med en ramme (økning) på 1,7 prosent. I tillegg gjenstår en del lokale lønnsoppgjør. Men rammen er lagt, og som legger føringer for trygdeoppgjøret.

Om man følger prinsippet for trygdeoppgjør fra tidligere år, og så langt er det ingenting som tyder på noen annet, betyr det at pensjonistene i 2020 får et trygdeoppgjør på rundt 0,95 prosent (1,7 prosent – med fradrag av 0,75 prosent – som følge av pensjonsforliket).

Per 10. august utgjør konsumprisindeksen 1,3 prosent. På årsbasis er den beregnet til å bli 1,4 prosent. Det betyr en underdekning på 0,35 prosent så langt i år/ 0,45 prosent på årsbasis. I tillegg kommer effekten av at den norske kronen i perioden fra 2014 har svekket sin verdi med 35–40 prosent i valutamarkedet. Noe som gjør at inflasjonen raskt spiser opp tilleggene i lønnsoppgjørene.

Konsumprisindeksen fanger neppe opp de store økningene på boligpriser, eller prisene på medisiner – som har økt på grunn av hamstring/manglende medisinberedskap, og at det kreves koronatillegg ved lege- og tannlegebesøk, frisør og liknende, og at smittevernutstyr er steget med 100 prosent, og så videre. Det rammer trygdede sterkt økonomisk.

Bruk av prosenttillegg, framfor kronetillegg, utløser en sterkt usosial profil. Som prinsipp får en med årlig pensjon på 200 000 kroner bare halvparten i økning av hva en med 400.000 kroner i årlig pensjon får.

Det udemokratiske og triste, er at trygdeorganisasjonene har mistet forhandlingsretten, og står dermed uten reell medbestemmelse ved trygdeoppgjørene.

Innføring av G-regulering – med fradrag av 0,75 prosent – også for dem på løpende pensjoner fra før 2012, og for dem som har innbetalt pensjon flere år etter gammel ordning (før 2012) – er helt feil. Staten var raske med å sørge for at 0,75 prosent fradraget skulle gjelde – «alle kollektivt».

Poenget er at nevnte pensjonistgrupper var ikke omfattet av en arbeidsavtale/ pensjonssystem – med fradrag av 0,75 prosent – i sine arbeidskontrakter. Dermed får ikke disse tilbake det de rettmessig har betalt inn i utsatt lønn (pensjon).

Arbeidsavtaler er individuelle (ikke kollektive), og har juridisk rettskraft etter avtalerettslige prinsipper i avtaleloven av 1918.

Dermed framstår denne ordningen som Stortinget har innført – som et direkte udemokratisk offentlig overgrep, og et ran ovenfor svært mange pensjonister, og som er et brudd på avtaleloven.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter og gir uttrykk for skribentens meninger.

Kommentarer til denne saken