Pilegrimsledene i Europa benyttes av tusenvis hvert år, men de omkringliggende områdene rundt ledene blir sjeldnere besøkt. Dermed blir hele landlige (rurale) regioner, som i europeisk sammenheng ofte står overfor betydelige økonomiske og demografiske utfordringer, bare passive vitner til strømmen av pilegrimer som ferdes langs ledene. Det EU-finansierte prosjektet rurAllure skal bidra til å utvikle de rurale destinasjonene i tilknytning til pilegrimsledene. Vi tror de omkringliggende områdene kan tilføre pilegrimsopplevelsen mye innhold og verdi.

NTNU i Gjøvik ved Institutt for design er norsk partner i prosjektet rurAllure. rurAllure inngår i EUs Horizon 2020-program for forskning og innovasjon og har som formål å utvikle de rurale destinasjonene som ligger i tilknytning til pilegrimsledene over hele Europa. EU-prosjektet har partnere fra en rekke europeiske land, og følgende pilegrimsleder er med: Camiño de Santiago (ledene til Santiago de Compostela) i Spania og Portugal, «veiene til Roma» Via Francigena, Romea Germanica og Romea Strata i Italia, Mária Út (Via Mariae) i Ungarn og Romania, og i Norge St. Olavsledene med spesielt fokus på Gudbrandsdalleden. I Norge samarbeider NTNU med Nasjonalt Pilegrimssenter i Trondheim, og vi har knyttet til oss de lokale partnerne Mjøsmuseet AS og Stiftelsen Lillehammer Museum.

Et økende antall av menneskene som ferdes langs pilegrimsledene gjør det med det vi kan kalle ikke-religiøse motiver: Enten for å nyte turen og friluftsliv, for å få en pause fra hverdagen og et hektisk liv, for å få kulturelle, historiske og sanselige opplevelser, eller for en kombinasjon av dette. I Norge gikk for eksempel artisten Moddi langs Gudbrandsdalsleden til Olavsfestdagene i Trondheim i sommer med ønske om å «være alene og å koble av».

Pilegrimsledene har blitt en betydelig økonomisk og samfunnsmessig ressurs i Europa, og de reisende langs ledene bringer med seg ressurser og verdier. Mange av ledene er transnasjonale ruter og bidrar til kulturell og internasjonal utveksling, de fremmer reiseliv og en type saktegående, bærekraftig turisme.

Prosjektet tar for seg et tilsynelatende «svakt punkt» ved at stedene i tilknytning til pilegrimsledene ikke drar nytte av den jevne strømmen av passerende pilgrimer. Stedene går dermed glipp av den utviklingen de rurale områdene så sårt trenger. Målet med rurAllure er å bedre denne situasjonen gjennom å synliggjøre ulike typer kulturarv som finnes i omgivelsene til ledene, og å se om det er mulig å «lokke» vandrerne av leden for avstikkere.

Grunnidéen i prosjektet er å finne ut om – og hvordan – pilegrimer kan ledes til å oppsøke kulturarvssteder og bidra til regionsutvikling langs ledene, for så å lede dem tilbake til leden etterpå. Vi ønsker ikke å endre på den tradisjonelle pilegrimsopplevelsen slik den har fungert historisk fram til nå, men heller berike den ved å utnytte det som finnes i omgivelsene, ut fra tanken om at dette kanskje har blitt oversett og – bokstavelig talt – forbigått av pilegrimene.

Det skal utvikles fire piloter i prosjektet: For ledene til Santiago de Compostela er temaet litteraturarv langs ledene, for ledene i Italia vil det være fokus på varme kilder og rekreasjonsturisme, for ledene i Ungarn og Romania er temaet natur og naturarv, mens vi langs Gudbrandsdalsleden vil ha fokus på etnografisk historie. Vi er i ferd med å utvikle et digitalt system for nett og mobil som samler alle de europeiske ledene i prosjektet på én plattform, og som skal gi muligheter til å planlegge reiser langs ledene og å utforske hva som finnes i tilknytning til dem underveis.

I den norske piloten ønsker vi å ha et spesielt fokus på kortere turer langs leden – også for lokalbefolkningen – og å kunne legge til rette for god planlegging og opplevelser i tilknytning til pilegrimsleden. For oss er tanken om opplevelser, ro, og avbrekk fra hverdagen viktige stikkord: Vi ønsker å fremme de destinasjonene som ligger langs disse godt merkede stiene som går gjennom vårt flotte landskap og natur.

For å undersøke dagens tilstand og brukernes behov benytter vi oss av etnografiske metoder som observasjon, intervjuer, spørreundersøkelser, og såkalt digital etnografi hvor vi observerer pilegrimer og brukere av ledene i sosiale medier – og etter hvert på vår egen digitale plattform. I samarbeide med Mjøsmuseet og Maihaugen vil vi lage piloter for interessepunkter langs Gudbrandsdalsleden.

I prosjektet ønsker vi å forske på – og utforske – følgende problemstillinger:

Vi ønsker å etablere en bedre forståelse av fenomenet pilegrimsreiser med et paneuropeisk perspektiv. Mens de fleste av studiene som er utført hittil har vært fokusert på bestemte ruter og territorier, ønsker rurAllure også å se på sammenhenger og overføringsverdier mellom rutene på tvers av landegrenser. På den måten vil vi prøve å komme med anbefalinger for å generalisere og viderebringe suksessfaktorer mellom rutene over hele Europa, også med hensyn til kulturelle, politiske og demografiske omstendigheter.

Prosjektet skal bidra til teknologiutvikling innen temaer som digital turplanlegging, anbefalingssystemer og personalisering på en felles, europeisk plattform. I pilotene ønsker vi å lære om de beste måtene å skape engasjement gjennom kulturarvrelatert historiefortelling og formidling.

Har du tips om interessepunkter langs Gudbrandsdalsleden eller har du gått langs den og ønsker å stille som informant i et kort intervju, ta gjerne kontakt.

Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2021.