Da staten overtok sykehusene var det for at vi ville sikre et helhetlig tilbud der pasientene skulle få best mulig behandling uten å måtte flytte på seg unødvendig mellom ulike sykehus. Vi ville sikre et mer likeverdig helsetilbud, unngå at det ble investert i samme behandlingstilbud alle steder i landet, samle behandlingstilbud slik at legene fikk god trening i å utføre kompliserte operasjoner for at overlevelsen skulle øke – og vi ville oppnå bedre kontroll over økonomien.

Siden er den politiske innflytelsen – særlig regionalt – kraftig svekket. Politikere er tatt ut av styrene.

Jeg mener statlig styring fortsatt er viktig og riktig. Noen vil styre dette gjennom direktorater. Det gir i hvert fall ikke styrket politisk styring. Og overlate dette viktige feltet til de nye fylkeskommunene, som er inndelt ganske så rart, er ingen god løsning. Innlandet er ikke den verste enheten i så måte, men hva med Viken uten Oslo? Kort sagt; det beste er at staten fortsatt styrer sykehusene.

Men i Innlandet ser vi hvor galt det kan gå når styringssystemet ikke tar hensyn til den politiske pulsen, den lange prosessen fram til en skjør enighet, som handler om nytt Mjøssykehus – ved Mjøsbrua på Moelv. Der kan vi samles! Men slik sakene nå er blitt maksimalt rotet til, har jeg uttalt av Mjøssykehuset har dårlig prognose, for å bruke et medisinsk uttrykk.

Da er det Ikke rart de fleste nå vil slå ring om sitt eget sykehus, og har stått på for det. Vi må sørge for økt politisk styring av sykehusene og at sykehusene samhandler bedre med kommunene. Den faglige og teknologiske utviklingen går raskt. I vårt nye partiprogram sier vi at det trengs en sterkere kommuneøkonomi ettersom stadig flere får behandling og oppfølging i sin hjemkommune, og at kommunene må får mer innflytelse på helseforetakenes prioritering.

Jeg tvilte meg fram til et hovedsykehus, men nå glipper det, for å si det sånn. Det er mange som mener at foretaksmodellen bør skrotes, men det er få som kommer med gode alternativer. Statens overtakelse av sykehusene har vært veldig vellykket. Det er liten grunn til å gå tilbake til 20 sykehuseiere.

Arbeiderpartiet har i alle år under Høyres styring av helsesektoren og -budsjettene gått inn for langt flere penger til sykehusene, eller spesiallisthelsetjenesten, som er korrekt betegnelse. Vi har protestert mot den systematiske underfinansieringa de har stått for, og foreslått opptil 1,65 milliarder årlig mer enn Solberg, Høie & co. Dette ville gitt sykehusene i Innlandet mye mer, borti 100 millioner årlig, til pasientbehandling.

Jeg er klar for en bedre styringsmodell for våre sykehus, mer politisk styring, men først og fremst mer penger til de som trenger fellesskapet aller mest! Uansett; vi kan ikke leve lenger med en så utskjelt og omstridt styringsmodell for våre sykehus. Den må forbedres, jeg er åpen for det meste, slik at vi kan sikre tillit! Vårt parti vi ha «full runde» for å landet dette til pasientenes beste!