Kan du se meg som jeg er

STEREOTYPIER: – Oppveksten kan bli mye bedre for barn som bryter med kjønnsnormer hvis vi aktivt bidrar til å synliggjøre mangfoldet, skriver artikkelforfatterne.

STEREOTYPIER: – Oppveksten kan bli mye bedre for barn som bryter med kjønnsnormer hvis vi aktivt bidrar til å synliggjøre mangfoldet, skriver artikkelforfatterne. Foto:

Av
DEL

KronikkNoen barn møter utfordringer fordi de har en annen kjønnsidentitet enn kroppen og navnet deres skulle tilsi. De kan ha en sterk og gjennomtrengende følelse av å tilhøre et kjønn som ingen andre ser dem som. Andre kjenner bare at de ikke passer inn, en ubehagelig følelse av at det er noe som ikke stemmer. Hvis mor og far, direkte eller indirekte, sier at dette får vi holde innenfor familien, sier de samtidig at det er ulovlig og skamfullt. Opplevelsen av skam kommer tidlig, og den kan følge dem hele livet.

«Når merket jeg det egentlig? Jeg var kanskje fire år gammel. Fortsatt kan jeg kjenne den store skamfølelsen. Mamma hadde oppdaget at jeg helst ville være jente, kle meg som jente og leke med jenter. Det ble nedlagt forbud. Folk i det lille bygdesamfunnet vårt kom til å le av oss, vi ville bli utstøtt. Det var helt utenkelig at jeg skulle få kle meg som jente. Da ville hele familien vår gå til grunne. Bygdedyret ville garantert ta livet av oss.» Jeanette-John (f. 1949)

Angsten for avvisning er noe vi mennesker er født med. Vi har en frykt for å stå alene, og for å havne utenfor. Vi er redde for ikke å bli elsket. Den utryggheten begynner tidlig. Vil mamma og pappa fortsatt elske meg hvis jeg sier hvem jeg egentlig er? Er jeg trygg hvis jeg forteller? Vi ønsker alle å bli sett som den vi er, og uttrykke oss ut fra egen identitet. I dag våger heldigvis flere barn å fortelle om kjønnsidentiteten sin og leve slik de ønsker. Stiftelsen Stensveen får stadig flere henvendelser fra barnefamilier som trenger råd og veiledning. Mange savner et nettverk av mennesker med lignende erfaringer.

Mennesker med en annerledes kjønnsidentitet er ikke forstyrret, men vi lar oss forstyrre fordi det er uvant. Personer med kjønnsinkongruens forteller at de som barn opplevde å ha to ulike mestringsstrategier. De kunne enten skille seg ut hvis de uttrykte seg som de ønsket –­ og dermed bli sårbare i møte med kjønnsnormene og de andres blikk. Eller de kunne være «usynlig» og spille den rollen omgivelsene forventet av dem. Valg av mestringsstrategi hang sammen med om de møtte aksept eller sanksjoner fra omgivelsene når de forsøkte å fortelle. Selv om stadig flere barn møter åpenhet og støtte, erfarer vi at mange fortsatt velger å være usynlige i redsel for avvisning. Dette gjør disse barna svært sårbare, fordi det å skjule egen identitet kan gi alvorlige konsekvenser for livskvalitet og den psykiske helsen.

Hvordan skal vi voksne møte barn som så inderlig trenger å bli sett som seg selv? Erfaring viser at disse barna på forskjellige måter prøver å fortelle hvem de er. De forsøker ved bruk av hint og hentydninger. Som for eksempel Adrian på sju år, som hadde en mappe med spill på pappa sin telefon. En helg han var hos faren skiftet han navn på mappa fra Adrian til Anna, la den fra seg og dro hjem til mor uten å si noe. Når barna er trygge nok til å fortelle kan utfordringen være at de ikke har ord og begreper for det de opplever. Det er ikke så lett å sette ord på noe ingen andre snakker om.

For å kunne møte barn med forståelse og respekt for den de er, må vi ofte gå noen runder med oss selv. Hjernen vår har behov for å sortere, og sortering oppleves som trygt fordi det gjør verden mer forutsigbar. Det finnes så mange skuffer vi automatisk setter hverandre i. Som Piet Hein så treffende sa det:

Mensker skal passe

i samfundets skuffer.

Samfundet kræver det,

ingen-véd-hvoffer.

Listeligt lempes man,

lirium larium,

ned i et rum i et stort skuffedarium.

Gruk - Piet Hein.

Det er ubehagelig å bli definert inn i en «skuff» vi ikke føler oss hjemme i. Vi er programmert i den tiden vi vokste opp, med den tidens forståelse av kjønn. Utfordringen er at med dagens kunnskap, stemmer ikke lenger det gamle kartet med terrenget. Derfor anbefaler vi deg å spørre den gjelder. Spør for eksempel; hvordan definerer du deg? Det er mye lettere å få et direkte svar, enn å famle seg fram i jungelen av ord og uttrykk som finnes for kjønn og seksualitet. Enhver har rett til å definere seg selv. Det må vi respektere. En reflektert og klok 9-åring forelo; Kanskje vi kan bruke navnet på den gjelder? Det kan være en tommelfingerregel.

Oppveksten kan bli mye bedre for barn som bryter med kjønnsnormer hvis vi aktivt bidrar til å synliggjøre mangfoldet. Det som ikke snakkes om oppfatter barna som uønsket eller vanskelig, mens åpenhet bidrar til ufarliggjøring. For å gjøre samfunnet universelt utformet for alle kjønnsidentiteter trenger vi å utfordre kjønnsstereotypiene som omgir oss. Og ikke minst de kjønnsstereotypiene som barna får presentert fra de blir født, er så godt som alt av klær, leker og utstyr er delt inn i ulike produkter for jenter og gutter.

Barn med kjønnsinkongruens trenger å komme ut av skammen og inn i fellesskapet som den de er. Erfaring viser at vi ikke vet sikkert hva barnets kjønnsidentitet er før det virker harmonisk og glad i eget uttrykk. Å ha rom for utprøving på tvers av kjønnsnormene kan gjøre dem tryggere på seg selv. Tryggheten gjør det enklere å framstå som de ønsker i oppveksten og senere i livet.

Åpenhet om kjønnsmangfoldet fra tidlig alder er med på å forebygge mobbing, utestenging og diskriminering. Det kan fortsatt være krevende å manøvrere seg i et samfunn som er preget av sterke kjønnsnormer fra tidlig barndom. Heldigvis ser vi at stadig flere foreldre, barnehage- og skoleansatte har kunnskap om kjønnsmangfoldet. De vet at det å la barna få uttrykke seg og leve som de selv ønsker, gjør at de får glade, trygge barn.

Mennesker som skal ut av skapet trenger et sted å komme inn. Kan du være en som ønsker velkommen?

Artikkelen bygger på fagboka «Prinsesse Ivar – om barn og kjønnsidentitet»

www.stensveen.no

www.facebook.com/stiftelsenstensveen/

Ting du kanskje lurer på

Kjønnsidentitet er en persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene. De fleste identifiserer seg med det kjønnet de ble tilskrevet ved fødsel, men ikke alle. Kjønnsuttrykk er den måten en person gir seg til kjenne på som enten kvinne, mann eller utenfor samfunnets tokjønnsnorm. Selv om de fleste mennesker presenterer seg i et kjønnsuttrykk som blir oppfattet som klart mannlig eller klart kvinnelig, har noen et kjønnsuttrykk som bryter med todelingen mellom mann og kvinne. Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og ønsker å være sammen med.

Kilde: bufdir.no/lhbt/LHBT

Kjønnsinkongruens beskrives som et manglende samsvar mellom det juridiske og sosiale kjønnet eller kjønnskategorien en person ble tildelt ved fødsel, og personens opplevelse av egen kjønnsidentitet. Kilde: Utkast til nasjonal faglig retningslinje for helsehjelp til personer med kjønnsinkongrunes

Kilde: www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kjonnsinkongruens-horingsutkast

https://gan.aschehoug.no/prinsesse-ivar-1

https://gan.aschehoug.no/prinsesse-ivar-og-vennene-pa-fest


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags