Gå til sidens hovedinnhold

Kan det være batteriet? Om ulempene ved for mange røntgenundersøkelser

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med røntgen som for alle andre undersøkelser, de virker best hvis man vet hva man leter etter. Tenk deg at du skal ut å kjøre, men det er vanskelig å få start på bilen. Dersom du vet at batteriet er dårlig, er det stor sannsynlighet for at nettopp batteriet var årsak til bilens symptomer. Dette kan du fortelle til verkstedet, og de kan målrettet undersøke om det var tilfelle. På den måten blir feilen raskere diagnostisert og reparasjonen blir både mer effektiv og billigere. Dersom du derimot leverer bilen inn uten noe forhåndsinformasjon, kan du risikere at det letes på feil plass og man går i gang med omfattende reparasjoner av andre ting uten at den opprinnelige feilen rettes.

Dersom du går til fastlegen med tydelige plager med pusten, vil fastlegen mistenke at det er noe galt med lungene dine og kan henvise deg til røntgen av lungene. Det blir som målrettet å undersøke batteriet i bilen. Dersom du derimot går til fastlegen med ubestemte plager i magen og fastlegen henviser deg til røntgenundersøkelse av magen, blir det som å levere bilen på verksted og si «det er noe galt, fiks den». Det er mye vanskeligere å finne feilen, krever mye mer ressurser, og det er større sjanse for at feil skjer.

Tenk deg en pasient med uspesifikke magesmerter. Årsaken til smerter kan ofte avdekkes ved at legen undersøker magen og lytter til pasientens sykehistorie. I dette tilfellet valgte man å sende pasienten direkte til CT (computed tomografi) uten noen spesifikk mistanke. Tilfeldigvis oppdager man på CT-bildene en utposing på tarmen. Denne kan ikke forklare pasientens smerter. Slike utposinger kan enkelte ganger være kreft, og pasienten sendes derfor videre til undersøkelse av tykktarmen med koloskopi. Koloskopien fant ikke kreft, men ved et uhell går det hull på tarmen under undersøkelsen, noe som fører til en alvorlig infeksjon. Her er problemet ikke bare at man ikke finner årsakene til plagene, men også at man gjør mer skade enn gagn.

Undersøkelser som trolig ikke fører til endret behandling eller bedre helse kalles gjerne for lavverdiundersøkelser. Det er identifisert 113 slik lavverdiundersøkelser og internasjonalt regner man med at 20-50 prosent av alle røntgenundersøkelser kan ha lav verdi.

Ved NTNU på Gjøvik er et forskningsprosjektfinansiert av Forskningsrådet i gang med å identifisere og redusere lavverdiundersøkelser, og med Gjør-kloke-valgkampanjen har Legeforeningen utvikle tråd for riktig bruk av røntgenundersøkelser. Unødvendige undersøkelserer problematisk også fordi de skaper køer. I dag er det lange ventetider på radiologiske undersøkelser. Tenk deg at du trenger en viktig røntgenundersøkelse, men må vente i flere uker. Dersom mange foran deg i køen skal gjennomføre lavverdiundersøkelser, er det problematisk både for deg og for samfunnet.

Det er godt kjent at røntgenstråling kan gi sykdom, deriblant kreft og hjerte-kar-sykdommer, men risikoen for den enkelte er liten. Bruk av røntgenstråling innebærer altså en viss risiko. Det gjør bilkjøring også. Nytteverdien er imidlertid stor ved riktig bruk. Er nytten av en røntgenundersøkelse stor, er det heller ingen tvil: du bør ta undersøkelsen! Men hvis nytten er liten eller null, bør du tenke deg godt om. Neste gang du vurderer å ta en røntgenundersøkelse, tenk derfor gjennom om den vil bidra til å bedre behandlingen og helsa di.

Bruk gjerne spørsmålene som Gjør-Kloke-valg-kampanjen har utarbeidet og diskuter med legen din:

1. Hvorfor må jeg ta denne undersøkelsen?

2. Hva er risiko og bivirkninger?

3. Hva skjer om jeg ikke gjør det?

4. Finnes det alternativer?

Røntgendiagnostikk er et fantastisk verktøy for å finne det som bør fikses. Nytteverdien er størst hvis man vet hva man leter etter og har tenkt igjennom konsekvenser av funn. Mange plager går derimot over av seg selv, bare man gir dem litt tid. Konsekvensene ved å lete etter feil som ikke skal eller kan gjøres noe med, kan bli store. Så ta kloke valg – og kjør forsiktig.

Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2021. Det er en nasjonal, årlig festival hvor NTNU viser fram noe av det vi jobber med gjennom ulike medier og arrangement.

Kommentarer til denne saken