Endelig har ordfører Ola Tore Dokken fått viljen sin. Denne saken har han jobbet med i mange år. Det er synd at alle timene og pengene som er lagt ned for å holde Valdresbanen i live, har vært forgjeves. Det står stor respekt av de som har jobbet med denne banen i 34 år siden nedleggelsen i 1989. De som har jobbet for banen har møtt motstand i alle år. Både fra kommuner og jernbanen selv. Tenk hva Valdresbanen har fått til rundt dressinutleien på Leira, Dokka og i Hov. Det kommer turister fra hele verden for å oppleve dette, og se det fine landskapet vi har i innlandet.

Valdresbanen står som arrangør for Midtpunktfestivalen på Dokka. Denne festivalen tilfører landsbyen turister som legger igjen penger i distriktet. Men det er nok ikke så farlig. Nei, bli kvitt hele greia. Da kan man like gjerne fjerne alle spor etter banen. Riv alt og bygg leiligheter på stasjonsområdet på Dokka.

Jeg husker enkelte jernbaneansatte håpet turisttoget skulle spore av på 2000-tallet slik at de endelig skulle bli kvitt banen. Ikke skjønner jeg hvorfor det var så viktig å bli kvitt banen. Vi må huske på hva denne strekningen har tilført distriktet. Den ble bygget billig som privatbane tidlig 1900-tall. Det var kommunene som ønsket en jernbane. Vedlikeholdet har dessverre vært mangelfullt gjennom hele banens levetid. Dårlig standard og nedleggingstruet har den vært siden 50-tallet. Nå har ikke jeg stor tro på passasjertrafikk på banen, men godstrafikk vet vi det er grunnlag for.

På 80-tallet var Dokka NSBs største tømmerterminal med 70.000 kubikk tømmer per år. Anslag fra 2013 sier et volum på 150.000 kubikk pluss flis og biotømmer. Dette fraktes i dag på lastebil. Det tilsvarer 3488 tømmerbiler med en vekt på 50 til 60 tonn hvert år. Dette skal fraktes på fylkesvegnettet som allerede er nedslitt langs Randsfjorden. Hvis vi i tillegg legger til miljøaspektet og stadig nye krav fra EU om kutt i utslipp og bruk av jernbane, så mener jeg absolutt at Valdresbanen har livets rett.

I tillegg er det fascinerende å se kostnadsoverslagene fra Bane Nor/Jernbaneverket for å sette banen i stand til å frakte gods. Det opereres med astronomiske summer kun for å unngå å gjøre den jobben som kreves for å sette banen i stand til å håndtere godstrafikk. Det samme ser vi med Tinnosbanen. Mitt syn er at disse summene brukes aktivt for å slippe vedlikeholde banene. Når de blir i tilstrekkelig dårlig stand, er det billigere å rive opp hele skinnegangen enn å vedlikeholde den.

Når vi snakker om kostnader, blir det spennende å se regningen kommunene sitter igjen med etter at de har gjort om banen til sykkelveg. Ekstra moro synes jeg kommentaren fra Dokken er om at banen har to korte tunneler. Håkenstad mellom Nordsinni og Etna er forsåvidt kort med sine 115 meter, men Høgberget mellom Etna og Tonsåsen er 784 meter. Den er etter min mening langt fra kort.

Her må det gjøres store sikringstiltak hvis syklister skal bruke denne tunnelen. Hva med alle bruene? De må sikres, sandblåses og restaureres. Skjæringer og fyllinger må også sikres. Kostnaden for rehabilitering av ei bru blir fort flere hundre tusen kroner. Vedlikehold av stikkrenner, vegetasjonsrydding, brøyting og så videre, vil også koste kommunene mange penger. Men det løser seg sikkert med skattebetalernes penger.