Da fylkestinget i Innlandet behandlet innspill til Nasjonal Transportplan, foreslo fylkesrådmann Trond Bamrud å prioritere utbygging av rv4 fra Hunndalen til Mjøsbrua. I sin begrunnelse anfører fylkesrådmannen blant annet at denne strekningen er en meget viktig transportkorridor for industrien i Gjøvikregionen, og derfor må prioriteres høgt. Nå sørget heldigvis fylkestinget for at hele rv4 ble prioritert, men ideen bak Bamruds forslag levde videre og blomstret i regjeringskontorene.

Ideen bygger i helt korte trekk på at det er viktig å knytte regioner tettere sammen for å skape vekst i et felles bo- og arbeidsmarked. Dette kan være riktig når det gjelder offentlig og privat tjenesteyting, men for eksportindustrien i vårt område vil effekten være null. Hvis regjeringen mener noe annet, må den i så fall dele Bamruds meningsløse argumentasjon om at det er en god løsning for eksportindustrien å legge vegen om Mjøsbrua og Hamar på sin veg til de internasjonale markedene..

Reaksjonene fra industrien viser at dette er en fullstendig skivebom og en neglisjering av eksportnæringenes behov som kan bli katastrofal. Dette skjer i ei tid da økonomer og politikere understreker behovet for å styrke andre eksportnæringer når oljen etter hvert får mindre betydning. I Trøndelag satses det enorme summer på å bygge lakseveg fra Hitra og Frøya til markedene. Det er ikke mindre behov for en kostnadsbesparende og utslippsreduserende industriveg til og fra Raufoss.

Vi kan overhodet ikke slå oss til ro med dette. Kampen for en helhetlig utbygging av rv4 må fortsette. Første stoppested vil være Stortinget. Jeg er fullstendig klar over at satsing på hele rv4 kan innebære vanskelige omprioriteringer i NTP, men for oss er dette helt avgjørende. Og når vi ikke fram i første omgang, er det valg til høsten som kan innebære et helt nytt politisk landskap. Uansett forventer jeg at mitt eget parti viser sitt ansvar som et næringsvennlig industriparti i denne saken.