Jordas temperatur – før og nå

SÅRBAR: – Vi har en infrastruktur som er ytterst sårbar, blant annet for havnivåstigning og ekstremvær, påpeker artikkelforfatteren.

SÅRBAR: – Vi har en infrastruktur som er ytterst sårbar, blant annet for havnivåstigning og ekstremvær, påpeker artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerVi som har fulgt med i klimadebatten en stund, har ganske ofte møtt argumentet om at jordas temperatur har endra seg gjennom tidene. Foreløpig sist ute var Torbjørn Pedersen i OA 17. oktober, hvor han påberoper seg kunnskap om klimavariasjoner over titusener av år. Og la det være fastslått med én gang: Jorda har vært varmere før. Ifølge forskerne Benestad og Mamen (Meteorologisk institutt) skjedde det i den såkalte mellomistida, da temperaturen i Europa var to grader høyere enn i dag, om sommeren. Det inntraff for 130.000–115.000 år siden, som skal ha vært den varmeste perioden på noen millioner av år. Da var også havnivået flere meter høyere enn i dag. For 5000-8000 år siden skal det også en periode ha vært så varmt at isbreene i Norge smelta.

For 115.000 år siden levde det neandertaler og andre nå utdødde slektninger av Homo sapiens (det moderne mennesket) på jorda. Hvordan de opplevde klimaendringene, er det vanskelig å vite. For 5000 år siden var Homo sapiens her, men det var bare anslagsvis 5 millioner av dem. Under én promille av nålevende befolkning. De levde sikkert et hardt liv, folk døde av sult og sykdommer i en skala (relativt sett) som for oss er utenkelig. Men de hadde en mulighet som vi ikke har: De kunne flytte på seg. Til varmere eller kaldere strøk, alt etter behov. De kunne finne nytt, jomfruelig land. Hele verdensdeler var nesten tomme for folk, om vi går langt nok tilbake. Og ble det flom eller oversvømmelser, kunne de ta med seg sitt vesle pikkpakk og flytte høyere opp, bort fra vannet.

Nå er situasjonen totalt annerledes. Jorda er nå full, ja overfylt av mennesker. Det er 7,6 milliarder av oss, og tallet forventes å stige til 10 milliarder i løpet av noen få tiår. Vi utgjør 36 prosent av all biomasse knytta til pattedyr. (60 prosent er husdyr og fattige 4 prosent av biomassen er ville pattedyr.) Og ikke nok med det; en stor del av oss tar også for oss i altfor stor grad av jordas ressurser. Vi beslaglegger blant annet store landområder for å dekke et stigende kjøttkonsum. I tillegg har vi, i motsetning til tidligere, en infrastruktur som er ytterst sårbar, blant annet for havnivåstigning og ekstremvær.

Hva vil skje hvis store deler av Afrika blir ørken eller ufruktbar savanne? Afrikanerne må flytte på seg, selvfølgelig, men hvor? Hvor mange titalls millioner er det plass til i Europa? I Amerika? Hvor mange vil India og Kina kunne ta? Hvor mange millioner vil vi ønske velkommen til Norge?

Hva vil skje hvis regnskogen i Sør-Amerika blir ødelagt, slik at klimasystemet kollapser og store områder, som nå er fruktbart jordbruksland, blir til savanne? Hva med Sør-Europa, som er på grensa til å bli ørken allerede, på grunn av temperaturøkning og overforbruk av grunnvann? Og hva skjer med matforsyningen i Norge om strømmen av korn, soya eller alle slags frukter stopper opp, samtidig som vi blir millioner flere?

Bagatelliseringen av klimaproblemet med henvisning til tidligere (historiske og forhistoriske) temperatursvingninger blir for lettvint, rett og slett. Og destruktiv for saklig debatt. Så la oss håpe at vi ikke møter den flere ganger.

De naturgitte klimaendringene må vi lære oss å leve med, når de måtte komme. Men de vi står overfor nå, som er menneskeskapte, må vi begrense med alle de midler vi har. Greta Thunberg, som er i ferd med å bli klimafornekternes hakkekylling nr. 1, gjør en fantastisk innsats for å øke folkets bevissthet og presse politikerne til handling. Hun fortjener stor honnør for motet og utholdenheten sin.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags